I går hadde jeg min verste dag på leenge. Tidlig på dagen dro kjæresten min på jobb, og jeg hadde planer om å gjøre noe fornuftig som å rydde og vaske litt, gå en lang tur i nysnøen og lese til eksamen. Da jeg sto på badet for å  skifte til treningsklær kollapset ryggen min plutselig. Den sluttet å fungere rett og slett.

Jeg fikk kavet meg til sofaen, greide så vidt å legge meg ned. Og nå greide jeg ikke røre meg av flekken. Lå der uten klær og frøys. Mamma og svigermor ville komme for å hjelpe meg, men døra var låst og jeg kom meg ikke av flekken. Så det var ikke noe vits når jeg ikke greide å låse opp døra til de. Til slutt fikk jeg tak i kjæresten min som kom hjem fra jobb i full fart. 

Han hjalp meg opp fra sofaen slik at jeg sto på gulvet. Gikk litt forsiktig rundt, men så sviktet ryggen helt igjen og jeg holdt på å falle. Samtidig hylskrek jeg av smerte. Lenge siden jeg har hatt så vondt.  Da bar det rett til legevakta. Det var et stort  prosjekt å få på mæ klær og få meg inn i bila. Måtte bli bært stående for å komme meg noen vei mens jeg skrek av smerte. På Akuttmottaket fikk vi komme inn med en gang siden jeg hadde så vondt, enda det var milevis med kø.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og dommen var som følger: Akutt bekkenløsning! (Trodde han) jeg kunne få bli lagt inn på sykehuset for smertelindring om jeg ønsket, eller få en resept og prøve å gå på smertestillende hjemme først. Jeg valgte selvfølgelig å reise hjem. Så skulle jeg heller komme tilbake hvis behovet var der. 

Nå er jeg helt invalidisert. Jeg greier ikke gå uten hjelp, greier ikke stå uten hjelp og greier ikke reise meg. For å komme meg rundt i leiligheten må jeg rulle rundt på en kontorstol med hjul, og hvis jeg skal på badet må jeg holde meg opp etter veggene. Kan ikke ha noe belastning på ryggen, for da kollapser den igjen. Er det virkelig sånn det er å ha bekkenløsning? Skal jeg ikke greie å gå på 2 måneder jeg nå da LIKSOM? Hvordan skal jeg komme meg på eksamen på Fredag når jeg ikke greier å gå uten hjelp?

Jeg hater å ha det sånn. Får ikke gjort noe! Jeg som har vært i perfekt form frem til nå, skal jeg virkelig være sånn hele den siste tiden? Det kan ikke være rett… Ryggen er iallefall ikke bedre i dag enn den var i går, så jeg håper virkelig den blir bedre i morgen. At det hjelper å hvile litt mer.