For noen dager siden fikk jeg en email hvor det stod følgende: “Er du klar for fødsel, nå nærmer det seg”
Herregud, det er sant! Det nærmer seg! Skjønner ikke hvordan det går an at det har gått så fort jeg! Om bare 3 uker er svangeskapet fullgått 37 uker og blir han født da så er han ikke for tidlig født engang.
Men jeg er langt ifra klar for en fødsel, blir man egentlig klar for det? Jeg er kjempe nervøs og aner ikke hva jeg går til. Desto flere fødselsvideoer jeg ser og fødselshistorier jeg leser, desto verre blir det. Man vet jo ikke hva man går til når man ikke har vært gjennom det tidligere, men man har jo kanskje en viss anelse, og man vet jo at det er sykelig vondt. Folk har så mange forskjellige erfaringer, og jeg har hørt mange skremmede historier. Men opplevelsen er jo ulike for alle sammen, og hver fødsel er unik. Så jeg får bare innstille meg på at det skal gå bra.
IJanuar skal jeg på fødselsforberedende kurs. Håper jeg får mye nyttig info der som gjør at jeg ikke ser på det som like skremmende lengre. Jeg gleder meg noe helt utrolig til å møte babyen å holde han i armene mine, og det demper skrekken om fødsel. Jeg skal jo endelig få møte Lillegull som jeg har ventet på i 9 månder! Og det er verdens mest fantastiske gave!
Synes du fødsel virker skremmende?
Jeg nektet å føde vanlig! Var livredd. Men keisersnitt som jeg tok, var absolutt ingen dans på roser!
Neste gang blir det noe å føde normalt. Jeg skremte opp meg selv så syykt ved å lese
fødselhistorier osv. Det skal jeg aldrii gjøre igjen 🙂
Ikke lenge igjen nå nei:) Jeg er livredd for fødselen. Klarer ikke annet enn å grue meg selv om jeg gleder meg utrolig masse til å holde den lille i armene mine. Men sant som du sier, ingen fødsler er like, så man kan egentlig ikke forberede seg på hvordan det blir tror jeg.
Eg var så redd for å føde at det var rett før eg krevde keisersnitt, hehe. Det er alltid skremmande før fødsel, for man veit ikkje ka man går til. Det eg synst var verst var absolutt riene da eg hadde det i 72 tima, men sjølve fødselen tok knapt et kvarter og var ikkje litt vond engang – og eg fødte uten smertestillande (fikk epidural, men uten effekt pga feilsetting). Synst det var fantastisk og ikkje minst kult (ja, faktisk!) å føde, og når ungen er komt ut så fins det ikkje ord som kan beskrive følelsen engang. Du bør glede deg til å føde, ingen grunn til å grue seg sjølv om det egentlig er unyttig å seie det til ei førstegangsfødande som ikkje har født enda. Men eg kunne lett ha gjort det igjen og eg hadde en lang og komplisert fødsel. 🙂 Masse lykke til 🙂
fint bilde
Det skjønne jeg godt du er! Tror egentlig aldri man blir klar for fødsel! Håper alt går fint nå den siste tiden, både med deg og den lille 🙂 Klem!
Iselin M: like før jeg krever det selv også, MEN synes det er mist like skummelt :O sykt at du fødte uten smertestillende – det må være vondt det. men flink du er!! 😀
Du blir aldri klar for fødsel. Jeg kom på sykehuset og ville løpe ut igjen. Men likevel ville jeg jo ikke det, for jeg var så KLAR for å treffe datteren min. Fødselen gikk fint, for jeg tenkte hele tiden at nå, NÅ skulle jeg få se henne. Og vips 🙂 Pluss at det er kult å føde. Det er kult å se hvilke ufattelig krefter vi har. Høres kanskje teit ut, men du skjønner hva jeg snakker om når du ligger der. 😀
Hege: ja det er helt utrolig at man får slike krefter man har under en fødsel. Er bare så redd jeg ikke skal greie det jeg 😛