I dag dro jeg med Lukas på småbarnsang! Det er så lenge siden vi har vært med på det nå, så det var jammen på tide å ta turen. Det er jo så koselig å treffe andre småttiser og synge sammen. Det eneste som er så dumt, er at de alltid har småbarnsang i den tiden Lukas skal sove, så han var litt trøtt da vi var der i dag. Men likevell koset vi oss, sang, danset og spilte på instrumenter. Herlig!
SÅ skjedde det noe: Når jeg og Lukas skulle dra, sto jeg og snakket med presten (tror jeg iallefall) så sa jeg “jaaa, herregud” Eh, kanskje ikke det beste man sier til en prest?!
VIdere skjedde dette: Jeg skulle dra derfra, og hadde Lukas i armene mine. Jeg tittet rett frem og tuslet mot utgangen. Det jeg ikke viste da, var at en unge stod rett foran meg ved beina mine, og jeg ser ikke alltid ned mot beina når jeg skal gå. Jeg ser derimot automatisk rett frem den veien jeg skal gå. Det endte med at jeg tråkket mot han, og dyttet han i bakken. Heregud, stakkar unge. Det gikk bra, han landet rolig, og slo seg ikke. Men jeg fikk sykt dårlig samvittighet og følte meg som verdens verste person. Hvem går på en unge liksom?! Huff, jeg må bli flinkere å se meg for, se ned på beina mine før jeg går!
ÅÅÅÅ PEN!
haha:D