Livet kan være brutalt

PÅ Onsdagen var vi i begravelse. Begravelser er noe jeg virkelig ikke liker, det er alltid så trist. Denne gangen måtte vi ta farvell med ei fantastisk dame, et vakkert menneske, nemlig Lukas sin Oldemor. Jeg er utrolig glad for at Luaks rakk å bli kjent med henne. Under sermonien satt Lukas helt stille og fulgte med. Han var rolig og kjempe flink. Enda han var stuptrøtt etter en lang dag i barnehagen UTEN dupp. Etter en trist, men fin sermoni møttes vi på Louiselyst gård for å minnes Farmoren til samboeren min. 

Hvil i fred vakre menneske

1 kommentar

Siste innlegg