Jeg kaller det STORY OF MY LIFE

03.00: Det er midt på natta… Jeg er LYS våken! På tide å stå opp å gjøre noe fornuftig. Det innebærer å rydde bort gårsdagens middag …(?!),  vaske kjøkkenet, brette klær, sette på vaskemaskin med enda flere klær, rydde i lekene til Lukas, kaste søppel og oppdattere seg på facebook og alle bloggene jeg følger.

04.00: Vurderer sterkt å legge meg, ellers blir det en tøff dag foran meg. Jeg vet at hvis jeg står opp så tidlig, kommer jeg til å blekke midt på dagen. Akkurat slik jeg gjorde i går nesten, da blekket jeg da jeg skulle legge Lukas kl 20.00. Ligger å grubler litt, tenker litt, og innser at jeg bare må sove for å fungere når morgenen kommer. Heldigvis er jeg en av få som sovner med en gang hodet treffer puta(iallefall nesten alltid) så det tok ikke mange minuttene før jeg sovnet og sov som en stein.

06.00: Vekkeklokka ringer, jeg våkner, men er stuptrøtt. Jeg hadde faktisk mareritt. Det er typisk, hver gang jeg sovner for 2.gang i løpet av ei natt, får jeg mareritt. Skjønner ikke greia. Marerittet var helt forferdelig, og da var det godt å våkne opp ved siden av verdens herligste <3 Jeg bestemmer meg for å slumre til kl 06.30, bare fordi jeg vet jeg kan… (Setter alltid på vekking en halvtime før jeg skal opp, det er jo så godt å slumre!)

06.30: OK, nå mMÅÅÅÅ jeg stå opp! Lukas er uenig, han vil sove lengre. Men vi må opp, og jeg vekker pappsen. Han foretrekker at jeg vekker han fremfor vekkerklokka, for den våkner han ikke av uansett når jeg skal vekke han. Det er ikke lett, men til slutt får jeg han opp. Det er tid for skole for hans del, og Luaks skal i barnehagen.

Lukas er en solstråle, kler velvillig på seg, spiser litt mat, selv om han får frokost i barnehagen, og vi kjører etterhvert av gårde.

I dag har jeg MYE å få gjort på få timer. Hvorfor har ikke døgnet flere timer? Ikke rart man må stå opp midt på natta for å rekke alt! 

#mammablogg