Overskriften på innlegge skulle egentlig omhandle min første joggetur på ages, men så opplevde jeg min største skrekk!
Da jeg skulle hente lilleprinsen i barnehagen i dag, følte jeg meg over gjennomsnittet energisk og bestemte meg for å jogge deler av veien. Kanskje ikke det lureste så tidlig, meen jeg har lengtet etter å jogge å greide ikke å la være. Det var utrolig herlig, godt å føle seg litt lettere.
Da jeg hadde hentet han og vi skulle ta fatt på hjemturen, skjedde det noe ubehagelig. Jeg ble så svimmel at det nesten svartnet til for meg. Det varte bare noen sekunder, og gikk heldigvis over.
Min største skrekk er at jeg skal besvime når jeg er alene med småttisene. Jeg tør ikke tenke tanken engang. Huff, det må være grusomt. Heldigvis har jeg kun besvimt en gang i hele mitt liv og det var etter en operasjon.
Svimmelhet kan jeg takke meg selv for, for jeg drikker alt for litevann. Jeg kjenner aldri at jeg er tørs, derfor drikker jeg mindre enn jeg burde. Skjerpings altså!
Våår i lufta! Loveit
Jeg har slitt lenge med samme problem, at jeg ikke føler meg tørst. jeg tok det opp med lege og fikk beskjed om å få i meg mer salt.Når jeg gjorde det ble behovet for veske også større og jeg følte meg stadig tørst 🙂