I dag har jeg grått mine tårer. Det er få følelser jeg liker mindre enn å føle meg hjelpesløs. Jeg liker ikke å være avhengig av hjelp, og jeg liker ikke å spørre om hjelp.

Det er ubehagelig å ikke greie enkle hverdagsting som bare det å gå ut med søpla, eller gjøre noe så enkelt som å dusje. Nei, når jeg kommer meg gjennom dette, og smertene er borte skal jeg kjempe min kamp for å få den hjelpen jeg burde ha fått for lenge siden. Med eller uten ryggoperasjon

Nå kan det bare gå en vei – oppover