Da lillejenta var nyfødt, og helt frem til hun var 3 måneder hadde vi store ammeproblemer. Hun var lite interessert og la heller ikke på seg nok. Ikke rart at vektkurven ikke økte slik den skulle når hun protesterte ved hvert måltid.
“Gi flaske” fikk jeg ofte høre, både fra ammepoliklinikken og helsestasjonen. Men hvorfor skulle jeg det? Problemet var aldri at jeg ikke hadde nok melk, det var heller for mye, og til tider flommet det over slik at det ble for mye å drikke unna! Jeg ville få til amminga, og hun var heller ikke noe som helst interessert i flaska. Hvorfor skal barnet heller velge flaske? Her funket ikke det iallefall, og jeg er glad jeg nektet å gi opp amminga.
Noen ganger må amming læres. En nyfødt baby må ofte lære seg å få rett sugetak og rett teknikk for at det skal funke, de er ikke født som ammeeksperter. Med mye trening så funket det endelig her også. Og det var godt for både mor og barn, endelig snudde vektkurven.
Lillejenta er nå 5 måneder og veier 6kg. Fikk høre på helsestasjon at det ikke var nødvendig i det heletatt å stresse med grøt enda, fordi vekta har gått opp mye, og hun er så mett og fornøyd. Det er godt å høre!
Godt å høre at hun har lagt på seg godt nå. Det med amming er ikke alltid like lett og man skal ikke ta det forgitt som gravid at man vil det til når ungen kommer ut!