På Onsdagen var jeg på vei ut døra. Jeg tuslet over parkeringsplassen, og plutselig var det noen som hylte og ropte. Da jeg snudde meg mot lyden, var det en bil i fullfart rett mot meg. Det var en n mann som rygget, som da altså ikke hadde sett bak bila før han reverserte, for rett bak bila – der var jeg!
Takket være at disse menneskene ropte og hylte, så ble jeg ikke påkjørt. Men det verste av alt, det var ikke at denne personen ikke hadde sett seg for, men etterpå hylte han og ropte etter meg, som om jeg hadde gjort noe galt. Joda, jeg kan være litt distre og er kanskje ikke flink nok til å se meg for alltid, men når man kjører bil så skal man ikke rygge uten å se seg for, og bare tenke “det er helt sikkert ikke noen bak bilen”
Man leser i media om barn som har blitt påkjørt i egen oppkjørsel av egne foreldre. Huff, slikt skal ikke skje!! Er det en ting jeg er glad for, så er det at jeg har ryggesensor på bilen, det burde egentlig alle biler ha hatt. For det er ikke alltid man ser små barn som er bak bilen, uansett om man har sett seg for eller ikke. Barn er så korte, og da oppdages de ikke i speil. De som har biler uten ryggesensor bør være ekstra forsiktige.
SÅ, hvordan reagerer man når man nesten har blitt påkjørt, og i tillegg skjelt ut`?
Først ble jeg sjokkert. Sjokkert over hva som nesten holdt på å skje. Deretter ble jeg rimelig irritert. Irritert fordi jeg hadde fått kjeft – SOm om det var min feil at han ikke hadde sett seg for! Jeg tuslet videre, men hadde egentlig bestemt meg for å gå tilbake å skjelle ut personen som ikke så seg for. Enden på visa var at jeg bet det i meg, og satset på at han hadde fått seg en liten støkk selv. Og det regner jeg med han hadde, ut i fra hvordan han reagerte
Ellers så er jeg godt i gang med treningen, og mitt til tider sunne kosthold. Hahah, har ikke blitt kvitt søtsuget og sjokoladen helt enda, men det blir nok etter hvert!
