De siste to netterne har jeg kun sovet 5 timer, noe som er helt sykt til å være meg. Jeg er avhengig av minst 7 timer søvn, og gjerne 8 timer også. Men i de siste dagene har jeg ikke hatt tid til å sove. Nå er jeg underærnært på søvn, og føler meg halvsvimmel og halvssyk. Haha. Men samtidig så tror jeg kroppen er flink til å tilpasse seg endringer, bare man gir det litt tid.
Håper jo selvfølgelig at det ikke skal være nødvendig å venne seg til så lite søvn, for man trenger jo hvile på natta. Det er bare det at jeg har hatt så sykt mye å gjøre i det siste. Jeg merker at de dagene jeg jobber, så flyr tiden ekstra fort. Da er jeg ikke hjeme før 16.45, og da er det ikke mange timene man har sammen med småttisene før det er natta. Og på de få timene er det mye man skal rekke:
Lage middag/Spise middag/Leke med barna, gjerne utendørs/Bade begge barna, 2 runder med bading/Lage kveldsmat og spise med barna/Lese nattahistorier
Alt dette skal man rekke på 2,5 timer. Når barna er i seng er det tid for husarbeid, etterfulgt av kvalitetstid med kjæresten, planlegging til neste dag, finne frem klær til barna, lage matpakker, and the list goes on! Ikke rart man ikke har tid til å sove.
Men jeg klager ikke altså – jeg elsker livet mitt. Elsker å ha mye å gjøre, og være sammens med lille familien min.
