Det skal ikke være mulig

På Søndagen var vi først på besøk hos pappa. Været var ikke noe å klage på for å si det mildt, vi kunne til og med sitte ute i solveggen å kose oss. Vi fikk servert de beste bollene jeg noen gang har smakt, og nystekte vafler. Barna storkoset seg på lekeplassen like ved mens vi nøt solstrålene.  Etter å ha vært på besøk noen timer, gikk turen videre til bymarka. For vi elsker nemlig Søndagsturer i skogen.

 Vi kom oss ikke opp i marka før nærmere 17, og turen vi hadde planlagt gikk opp til Grønnlia. Vi visste ikke på forhånd hvor mange timer turen tok, men regnet med en times tid hver vei. Vi tok med vogn til lillesøster på 2 år, men ikke snakk om at hun skal sitte i vognen. Hun foretrekker heller å løpe ved siden av oss, og overrasket oss begge hvor sprek hun er. Begge barna gikk mesteparten av veien selv, og turen var på rundt 7 km. Det skal ikke være mulig? Så små ben, men for ei fart. Ingen klaging, men masse løping. Det er så utrolig gøy å ta med barna på skogstur. Jeg elsker høsten når været er slik som det er nå, med sol og blå himmel! Vi var ute i 2 timer og 45 minutter, og da vi kom hjem var vi klar for kvelden heel gjengen. Slike turer gjør så utrolig godt! Da var vi alle klare for å ta fatt på ei ny uke igjen.

1 kommentar

Siste innlegg