En kamp jeg ikke kan tape

Jeg har vært ekstremt avhengig av sukker så lenge jeg kan huske. Spesielt ille har det vært de siste 5 årene, hvor jeg har spist mellom 200 til 500 gram sjokolade hver eneste dag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å slutte, men jeg gir alltid opp. Har liksom ikke orket å slutte.. Noen kilo har det blitt på 5 år, men ikke så mye man skulle trodd etter så stort inntak, hahha egentlig så burde jeg ha rullet bortover gulvet. Men så ille har det ikke blitt… 

  Dessuten er det ikke kiloene jeg bryr meg mest om heller, det helsa jeg tenker på. En dag fikk jeg plutselig fikk nok. Jeg var lei av å føle meg slapp, og avhengig av sukker for å få energi. Derfor bestemte jeg meg! (som mange ganger tidligere) Men denne ganger var det annerledes:  Den 01.01.18 var det stopp. Full stopp. Ingen godteri, kaker eller brus, og nå har jeg fullført mine første 26 dager uten godteri! Jeg er så stolt og glad for at jeg endelig er kvitt avhengigheten. Tilogmed når vi har godis i hus så bryr jeg meg ikke lengre.

Energien har kommet tilbake, og jeg har mer lyst til å trene enn å spise godteri. Det var tøft de første ukene, men nå har ting gått seg til. Kroppen har vent seg av sukkeret, og jeg føler meg bedre enn på lenge. Og slik skal det fortsette! På disse 26 dagene har jeg i tillegg gått ned 4 kilo, og det er jo bare en bonus. Og litt forventet når man plutselig stopper med et slikt inntak. 

1 kommentar

Siste innlegg