Blir litt satt ut

Jeg har pratet med flere gjennom de siste årene om hvor lite snø det er på vinteren, og hvor lite snø det har vært de siste årene.  Det er ikke slik det var da jeg var lita, for da var det metervis med snø gjennom hele vinteren, det er i allefall slik jeg husker det. I fjorvinter var det nesten ikke noe vits å ta frem akebrettet engang, og enda verre var det året før der igjen. Vi har egentlig savnet ordentlig vinter, hvor det er metervis med snø og en vinter hvor vi kan holde på med vinteraktiviteter som ski, skøyter og akebrett.Men nå behøver vi ikke savne snøen mer, for den siste uken har det kommet over to meter med snø her i Trøndelag. Og vi som liker snøen behøver ikke klage noe mer. Nå er det bare å spenne på seg skia og trekke mot skogen hvor det er fantastiske skiløyper og herlig vinterføre.

Men jeg må klage litt likevell, for i dag var det ekstremt vanskelig å kjøre på vinterføret. Bilen min er over gjennomsnittet lav under, så det skal ikke mye snø til før jeg sliter i dypsnøen. I dag gikk det virkelig ille. Jeg skulle svinge inn på en vei, men på grunn av at det ikke var brøytet, og det var 50 cm løs-snø på veien, kjørte jeg med fast. Og det stod jeg da… Og visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg forsøkte å ringe til noen jeg tenkte kunne hjelpe meg, men fikk ikke svar. Så hva gjør man da, når man står der og blokkerer trafikken, men er helt stuck i snøen?

Heldigvis kom det et eldre par for å hjelpe meg. De var sikkert mellom 60-70 årsalderen, men aldeles ikke redd for å bidra. De veiledet meg, dyttet bilen, og med god hjelp kom jeg med løs fra snøen. Jeg er så utrolig takknemlig, dere aner ikke hvor mange som IKKE hjalp til, men så kom disse fantastiske menneskene å bidro til at jeg kom meg videre. Takktakktakk – har liksom ikke ord hvor takknemlig jeg er. For uten dem vet jeg ikke hva jeg kunne ha gjort for å komme meg løs.

Etter denne opplevelsen, og en del andre ubehagelige opplevelser til på veien, droppet jeg alle planene jeg hadde, gråt litt i bilen og vendte snuten hjemover. Enda jeg ikke hadde gjort noen av ærendene jeg egentlig hadde. Så tok vi heller den andre bilen i stedet, som er mye høyere under, og med piggdekk. Og da hadde vi ingen problemer, bortsett fra at det snødde, blåste og sikten var lik null. Jeg er glad det ikke var jeg som satte bak rattet da, og at noen andre tok seg av styringenn av skuta.

0 kommentarer

Siste innlegg