Jeg er helt skutt, for en dag! Ligger i senga nå, og tar kvelden tidlig. Heldigvis er det helg snart!

Har dere hørt ordtaket: alt som kan gå galt går galt? I dag er en slik dag!

Dagen startet helt fantastisk: kvalitetstid med Lukas på morningen før jobb, så kom alex og Lukas å besøkte meg i lunsjen, og ingenting er koseligere enn det.

Men deretter gikk det kun nedover!

Etter jobb plukket jeg opp søstersen og Ariana, og dro på shopping på lsiden. Det som skulle være en hyggelig aften, utviklet seg til å bli et lite mareritt!

Først sto vi ti min i iskø, og da det endelig ble vår tur fikk vi vite at ismaskina hadde streiket så det ble ikke noe is på oss! Liten sak, men waist of time, og dette var bare starten!

Da vi skulle dra fra solsiden hadde jeg store problemer med å komme meg ut av parkeringshuset, det var trangt og jeg fikk ikke bilettsystemet til å fungere. Men tilslutt kom vi oss ut, med litt hjelp fra en fremmed person. Og nå startet det verste:

Da vi var halvveis hjem dukket det opp en rød lampe på dashbordet i bila, og på kjøreskolen fikk jeg streng beskjed om at dette betyr “stopp bila, det er noe alvorlig på gang”! Så vi måtte ta på nødblinken og stoppe midt i Okstadbakken!

Så ringte jeg en x-bilmekaniker, og fikk beskjed om at jeg godt kunne kjøre videre selv om denne lampa lyste. Lite visste jeg da at det kom til å bli enda verre!

Da vi kjørte et lite stykke videre dukket enda en varsellampe opp, men denne var orange og det er jo ikke like alvorlig. Men redd ble jeg da rattet plutselig sluttet å fungere! Jeg måtte bruke all kreftene jeg hadde bare for å vri bilen bittelitt! Og da oppdaget jeg også at motoren var 120 grader! Omg

Vi stoppet på nermeste avkjørsel, og da røk det av bila! Noe er alvorlig galt, og vi var livredd for at det skulle begynne å brenne. Vi fortet oss å ta ut småttisene og gikk laaaangt bort fra bila som fortsatt sto der i røyk! Jeg gråt og var redd, fy så forferdelig det var å kjøre når noe slikt skjedde.

Nå er jeg sliten, god natt alle blogglesere! Det er mange som er innom, men jeg savner at dere kommenterer