Fødselshistorien

Mandag 23. Mars

Denne dagen hadde jeg kynnere for første gang i svangerskapet. Og jeg fortalte min søster at jeg var sikker på at prinsessa kom til å komme til verden i løpet av 3 dager. Av og til så vet man bare. Jeg var hele tiden sikker på at hun kom til å komme før termin, og rett skulle jeg få?

Tirsdag 24. Mars

Det sies at det ikke er ofte fødsel starter med at vannet går, men det var slik min fødsel startet. Klokka 03.00 på natta, natt til Tirsdag, våknet jeg plutselig da vannet gikk.

 Jeg ringte til Føden, og de ønsket at jeg skulle komme innom, slik at de kunne ta CTG registrering for å se at babyen hadde det bra. Etter å ha ringt mamma, slik at hun kunne passe storebror, tok vi taxi til føden rundt 5 tia på morgenen. Det var fortsatt ingen rier.

 På Føden ble vi tatt godt I mot, og satt på CTG registrering. Babyen hadde det supert, og de ville ikke sjekke noe åpning siden vannet hadde gått. De ønsket derimot å sende oss hjem, for ellers kom det til å bli lenge å vente på sykehuset.

 

Vi dro hjem, og jeg fikk gjort siste endringene I fødebaggen. Hadde med alt for mye tull som jeg ikke behøvde, så var greit å rydde opp I den nå som vi hadde litt ekstra tid. Pappsen la seg for å sove litt, for han hadde ikke sovet noe  i det hele tatt denne natta. Etter å ha ryddet litt la jeg meg jeg også noen timer på sofaen. Men hvert 30.minutt våknet jeg av at jeg fikk sammentrekninger i magen. Riene hadde begynt, men de var ikke særlig kraftige enda.

 Etter noen timer ble de sterkere og sterkere Derfor kjørte vi til sykehuset Etterhvert. Tror klokken var rundt halv 4 på ettermiddagen..

 Vi fikk komme inn på Føde Øst, og måtte vente ei stund på jordmor. Det ble vondere og vondere, men det tok ikke lange tiden før vi fikk komme inn. Da vi kom inn, sjekket jordmoren hvor langt fødselen hadde kommet.  Det var ikke langt, bare 2-3 cm, og vi fikk beskjed om å gå oss en tur i byen. Dette kunne ta lang tid, eller gå veldig fort, men hun trodde det kunne ta  opp til 4 timer.

 Vi orket ikke bare ligge på rommet i 4 timer, så vi bestemte oss for å dra på Bunnpris som er 10 min tur/retur fra sykehuset. Denne turen må være den vondeste butikkturen jeg har opplevd. Fra vi kom ut fra sykehuset så kom riene hvert 30 sekund, og vi måtte stoppe slik at jeg fikk pause. Hahah, FOR EN TUR! Verste butikkturen jeg har hatt, ever.  Vi kom oss frem tilslutt, men det var ikke bare-bare.

Riene ble bare sterkere, og flere stoppet og spurte om vi behøvde hjelp, eller om de skulle kjøre oss tilbake til sykehuset. . Men vi takket høflig nei, fordi vi hadde jo fått beskjed om å gå. Det funket tydligvis på hele prosessen, for det ble vondere og vondere, og hyppigere og hyppigere. Men vi kom oss tilbake til sykehuset til slutt. Da ble åpning sjekket igjen, og det var vell rundt 5 cm, så turen hadde hatt effekt. Men vi hadde vært borte over en time. En tur som egentlig tar 10 min, max. Hadde vi brukt over en time på, 

Normal
0

false
false
false

EN-US
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 Fikk tilbud om badekar, og takket jaaa! Det hadde jeg veldig lyst til. Jordmoren fylte badekaret, slokket lysene og tente stearinlys. Det var jo hyggelig, og veldig behagelig å ligge i vannet når riene slo inn. Jeg og kjæreste lo mye, for det hele var egentlig ganske komisk. Og da fikk jeg plutselig pressrier.

Jeg ble tatt ut av badekaret og kroppen skalv som bare det. Hele kroppen ristet . Jeg krevde epidural., det var mitt eneste krav.  Ble lagt i sykesenga, og dekket til med tepper for å ikke skjelve så mye.Fikk beskjed fra jordmor at det var for sent å få epidural, omg.

Etterhvert spurte jeg om å få strømsmertelindring, og det ble koblet på elektroder på ryggen. Det funket kjempe bra, og hjalp veldig på riene..


Normal
0

false
false
false

EN-US
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 Jordmødrene var veldig oppmuntrende og støttende gjennom hele prosessen. Etter ei kort stund kom lille prinsessa til verden. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle greie å føde uten epidural, men jeg greide det jeg også!

 For en magisk og helt fantastisk følelse. Prinsessa var helt perfekt, og bittelita. Veide bare 2970 gram. Rolig og bedagelig lita jente, For en fantastisk opplevelse.

Jeg er på trykk!

På mammanet er det min fødselshistorie som er ukens historie. Utrolig gøy! Har jo en litt mer detaljert fødselshistorie her på bloggen, så den på mammanet er litt forkortet og mangler alle detaljene. Men utrolig gøy å bli ukens historie! Fikk også en hyggelig mail fra Mammanet!

I dag er jeg meget fornøyd med egen innsats, og det må være lov! Jeg startet dagen som sagt 05.30, og da rekker man jo å gjøre såå mye! Har blandt annet:

  • Hatt kjøretime
  • Solt meg hjemme hos Victoria
  • Handlet mat
  • Gått flere trilleturer med Lukas
  • Vasket vinduer på terrassen
  • RYddet terrassen slik at den ble superduper
  • Vasket gulv
  • Ryddet leilighet
  • Bruke masse tid med Lukas, vi har koset oss, lekt, hatt masse kvalitetstid sammen
  • Intodusert fast føde for 2.gang
  • Laget album fra dåpen
  • Brettet klær
  • Vasket flere maskiner med klær
  • Tørket støv

Blablabla, lista er lang! Føler jeg har rukket så mye på en dag, men sånn er det vell når man startet dagen i “riktig” tid, og ikke sover til klokka 12. Kanskje jeg skal starte flere dager så tidlig? 

Kroppen etter fødsel

Rett etter fødselen følte jeg at jeg så litt gravid ut fortsatt. Men magen blir mindre og mindre for hver dag. Og for hver dag som går, så går jeg ned 1 kg! Noe jeg synes er litt drøyt, lurer på når det stopper. Har ikke matlyst i det hele tatt, men spiser fordi jeg må.

Bildet fra dagen etter fødsel: 

Fikk besøk noen dager etter fødsel av noen unger. Han ene sa “men du, hvorfor ser det ut som du har baby i magen forsatt” hahhah, ja de er iallefall ærlige de ungene! 

 

Her er magen dagen før fødselen, her er jeg høygravid: 

Bilde av magen 2-3 uker etter fødsel kommer litt senere:)

Fødselshistorien, del 2

Normal
0

false
false
false

EN-US
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

(Onsdag 8. Februar)

 

Tidlig på morgenen Onsdag ble riene litt mildere, jeg greide å puste meg gjennom de, og fortsatt ligge i senga. Det var iallefall noen av riene som var slik, så jeg fikk noen gode pauser i ny og ned. Jeg fikk nye oppvarmede risposer både for å ha foran på magen og bak på ryggen. De byttet skift på sykehuset, så fikk nye jordmødre.

Hun ene jordmora kom å sa hun ønsket å sjekke åpningen for å se om jeg kunne bli overflyttet til føden. Jeg hadde fått litt mer nå, tror det var 4 cm. Fortsatt lang vei å gå, men riene gjorde iallefall jobben sin.

Rundt halv 10 tiden ble jeg overflyttet til fødeavdelingen. Der ble jeg kjørt innpå et rom, rommet hvor jeg skulle føde. Fikk møte verdens koseligste jordmor som skulle hjelpe meg gjennom fødselen. Hun sa hun var sikker på at jeg kom til å føde på hennes skift, og hun var ferdig på jobb klokken 4. Da begynte jeg virkelig å glede meg. Det som virket så uvirkelig ble plutselig litt mer virkelig!


Jeg fikk lystgass introdusert med en gang jeg ble overflyttet, heldigvis. For nå hadde jeg sterke rier igjen. De første gangene jeg pustet lystgass var jeg veldig negative og sikker på at det ikke virket. Riene var VONDE! Men jordmora forklarte meg at jeg måtte gi det en kjangse og ikke slippe lystgassmaska før rien var helt over. Jeg prøvde igjen, og igjen.

Og det funket! Wow! som det funket! Jeg kom meg gjennom riene uten å vri meg av smerte. Jeg pustet og pustet inni maska, og ble nummen på lepper og svimmel. Men det var vist helt normalt. Jeg lå der lenge med lystgassen og hadde ingen uutholdelige smerter. Dette var som å komme til himmelen I forhold til nattens smerter.

Etterhvert kom det en lege inn på rommet. For jeg hadde store planer om epidural.  Han var litt forsinket pga en operasjon, men det var ok for lystgassen gjorde virkelig jobben sin. På grunn av at jeg har jeg har skoliose var han litt usikker på om epiduralen ville funke på meg. Men han trodde det ville fungere, og han stakk sprøyten I ryggen min. Fikk også en ledning I hånda, det gjorde heller ikke så vondt. Ingenting som kunne måle seg med nattens rier, så jeg klaget ikke. 

Mamma kom også da jeg ble overflyttet til fødeavdelinga. Mamma tok seg fri fra jobb, og var der helt til fødselen var over, godt å ha henne der også. 

En stund etter at epiduralen var satt, så minket riene. De kom sjeldnere og var mye svakere. Jeg kjente de ikke godt, og tenkte at fødselen hadde stoppet litt opp. Derfor sa jordmoren at jeg måtte få riestimulere drypp for å sette I gang riene og få litt fortgang I fødselen. Ikke noe vits i å drøye enda mer. Riestimulerende dryppet fikk jeg klokken halv 1. 

 

Så kjente jeg plutselig at babyen var på vei ut. Jeg sa det til jordmor at nå kommer babyen, og hun bare “Neida, ikke helt enda” Jeg protesterte og sa JOO! Jeg kjente jo at han var på vei ut. Det var skikkelig nedpress.Jeg hadde rett! Hun satte på en elektrode på babyens hode for å registrere hvordan babyen har det. Så var vi I gang!


Pressriene startet klokken 2!  Det gikk ikke lange tiden før jordmoren sa hun kunne se håret på babyen. Da var vi nærme! På neste pressrie kom babyen! Noen sekunder senere hørte vi babygråt. Det tok meg 17 minutter, hadde kanskje 5-6 pressrier, så det gikk fort.  Er veldig fornøyd.


Jeg gråt utrolig mye da babyen kom til verden! og babyen gråt! Det var helt fantastisk! Helt ubeskrivelig! En velskapt liten gutt, en fantastisk vakker baby, og en stolt mamma! Jeg har aldri vært så stolt i mitt liv! Jeg greide det!


Babyen var utrolig nydelig, og jeg fikk han på brystet etter at de hadde tørket han litt, og kjæresten min hadde klipt av navlestrengen. Der lå han på brystet mitt lenge. Det var en helt ubeskrivelig følelse. Helt fantastisk. Han var så nydelig, lille Gullgutten min. Kjempe liten, og helt perfekt!!!! Ord kan virkelig ikek beskrive alt man føler der og da!

Åh, jeg er så lykkelig!!!  Alt gikk så bra! Fødselen var ikke noe vanskelig i det hele tatt, ingenting å grue seg til! For en utrolig nydelig søting. Jeg er helt forelsket.  Jeg har fått verdens nydeligst gave. En vidunderlig skatt! Et under! Jeg er så ubeskrivelig lykkelig, det går virkelig ikke an å sette ord på det! Livet er amazing! Jeg elsker guttene mine!!!!  



Fødselshistorien: Du får ikke forlate sykehuset!

(Tirsdag 7. Februar)

(Redigert verson, alle detaljer trenger ikke være med)

 

Forrige Tirsdag hadde jeg ultralyd på sykehuset igjen, oppfølging for å følge med veksten på babyen. Da jordmoren var ferdig med undersøkelsen fortalte hun at jeg hadde litt lite fostervann og at babyen ikke hadde vokst så mye, han var nå 16 prosent mindre enn gjennomsnittet. Men det kan være vanlig i og med at både jeg og kjæresten min var rundt 3000 gram da vi ble født. 

Men hun ville likevell sende meg på en sjekk på en annen avdeling for å se om jeg hadde lekket fostervann, Bare for å være på den sikre siden. 

Etter litt venting ble jeg tatt med på et undersøkelsesrom og møtte en overlege. Legen måtte undersøke  for å se om det var fostervann mellom hodet til babyen og livmorhalsen. Noe det helst skulle være. Men det viste seg at det ikke var det. Og da mente legen at jeg mest sannsynlig hadde lekket en del fostervann. Derfor sa han “du får ikke dra hjem fra sykehuset I dag. Når du drar herfra så har du babyen din med deg.” 

Jeg ble rimelig sjokkert da legen sa dette, hadde virkelig ikke forutsett noe slikt. Jeg som hadde så mye å gjøre før Lillegull skulle komme, mye som måtte fikses. I tillegg ble jeg skremt over igangsetting fordi det var ikke en slik fødsel jeg hadde forestilt meg. Nå ante jeg plutselig ikke hva jeg gikk til lengre. Da ble tanken på fødsel plutselig skremmende igjen.

 

Jeg måtte vente på gangen igjen etter undersøkelsen, helt til ei jordmor kom og hentet meg og tok meg med innpå rommet hvor jeg skulle være. Jeg fikk ett eget rom med 2 senger og bad med dusj. TV og internett var det også. Fikk beskjed om å vente på rommet så skulle noen komme å informere meg.

 

Ei jordmor kom like etterpå og koblet meg opp til en CTG maskin for å lytte på babyen. Der skulle jeg sitte rolig i 20 minutter. Men da det hadde gått 20 min og jordmoren ikke hadde kommet tilbake ble jeg litt utålmodig. Men jeg måtte nå bare sitte der til hun kom, slik jeg hadde fått beskjed om. Når det hadde gått en time fikk jeg følelsen av at jeg var glemt. Men etter 70 min kom hun endelig. Uten noen forklaring på hvorfor det tok så lang tid. Men det er vel alltid mye ventetid på sykehus. Hun sa hun skulle komme tilbake litt senere og fortelle meg litt om igangsetting og gi meg viktig informasjon. 


 

Det skjedde aldri. Jeg fikk aldri noe informasjon om noe, så jeg brukte ventetiden på å google igangsetting på nettet. Fikk derfor en liten innføring i hva det dreier seg om. Leste at riene kunne bli mye mer intens ved igangsetting, og da gruet jeg meg enda mer. Etter ei stund kom kjæresten min på sykehuset også. 

 Klokken 7 på kvelden kom jordmor sammens med en lege som skulle gi meg tabletten for igangsetting. Den ville gjøre slik at livmorhalsen modnet og riene ville starte. Fikk beskjed om at mange trenger full dose, med piller hver 4. time over lengre tid, mens noen reagerer kun på en pille. Jeg hadde tro på at kroppen min kom til å reagere på bare en pille, fordi jeg bruker svært lite medisiner ellers.

Fikk beskjed om at de ikke kom til å gi meg ny pille innen 4. timer hvis denne ikke ga effekt, de ville heller starte med ny dose neste morgen kl 08.00 og fortsette derfra. 

Da det hadde gått noen timer og ingenting hadde skjedd, fikk jeg beskjed om at det mest sannsynlig ikke ville skje noe, og at jeg måtte vente til neste dag. Men jeg visste noe kom til å skje, det hadde jeg på følelsen. Jeg kjenner kroppen min så godt. Men som oftes skjer jo ting på natta, og det visste jeg var tilfelle denne gangen også…

 

Rundt midtnatt ble jeg koblet opp mot CTG registrering igjen. For å se hvordan babyen hadde det, og om pillen hadde noe effekt eller påvirket babyen på noen måte. Jeg måtte ha registreringen 3 ganger før de ble fornøyd. Den ene gangen glemte hun å gi meg den knappen man skal trykke på når man kjenner babyen bevege på seg, og neste runde ble for ulik de jeg hadde tatt tidligere, og derfor måtte jeg ta en 3. runde, som var helt fin. Fikk ikke lagt meg for å sove før 2 tiden på natta, og da var jeg veldig sliten.

 

 Jeg sov godt i 2 timer. Klokka 4 kjente jeg masse mensmurring i magen, og skjønte noe var på gang. Klokken 5 hørte jeg en liten klikk-lyd fra magen, og da gikk vannet. Vi tilkalte jordmor. Det var tydelig at pillen hadde begynt sin virkning.

 Jeg ble koblet opp mot CTG registrering enda en gang, og nå var jordmor sikker på at det kom til å skje ting utover natta, og at det ikke var sikkert jeg trengte noen ny dose av igangsettende pille neste dag. Takk og pris for det. 

Etter at vannet var gått startet riene, og natten med smerter! Det gjorde vondt da det sto på som verst. Jeg ante jo ikke hvor ille riene kunne være, det var jo selve utpressinga jeg gruet meg til, men dette var nesten uoverkommelig. Riene var sterke! Jeg fikk varme risposer for å lindre smertene, og det hjalp litt. Riene holdt på gjennom hele natta. Ble ikke mye søvn da nei. 


(badet på rommet jeg fikk tildelt var veldig møkkete! Æsj)
 

På morgenen dabbet det litt av. Jeg hadde kanskje hele 10 minutter med pauser, og riene var ikke like sterke og vonde. Hun ene jordmora skulle sjekke åpningen min for å se hvor langt prosessen hadde kommet, men det var ikke mange cm, kun 2. Hun vurderte å sende meg på fødeavdelinga siden jeg hadde så sterke smerter, men siden åpningen var så liten burde vi vente litt. Dessuten var det fullt kaos på føden, stappfullt med folk og ingen ledige ansatte, så jeg hadde det nok bedre der jeg var likevel. Dette ble en lang natt….

del 2 kommer snart…..