Jeg har vært ekstremt avhengig av sukker så lenge jeg kan huske. Spesielt ille har det vært de siste 5 årene, hvor jeg har spist mellom 200 til 500 gram sjokolade hver eneste dag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å slutte, men jeg gir alltid opp. Har liksom ikke orket å slutte.. Noen kilo har det blitt på 5 år, men ikke så mye man skulle trodd etter så stort inntak, hahha egentlig så burde jeg ha rullet bortover gulvet. Men så ille har det ikke blitt…
Dessuten er det ikke kiloene jeg bryr meg mest om heller, det helsa jeg tenker på. En dag fikk jeg plutselig fikk nok. Jeg var lei av å føle meg slapp, og avhengig av sukker for å få energi. Derfor bestemte jeg meg! (som mange ganger tidligere) Men denne ganger var det annerledes: Den 01.01.18 var det stopp. Full stopp. Ingen godteri, kaker eller brus, og nå har jeg fullført mine første 26 dager uten godteri! Jeg er så stolt og glad for at jeg endelig er kvitt avhengigheten. Tilogmed når vi har godis i hus så bryr jeg meg ikke lengre.
Energien har kommet tilbake, og jeg har mer lyst til å trene enn å spise godteri. Det var tøft de første ukene, men nå har ting gått seg til. Kroppen har vent seg av sukkeret, og jeg føler meg bedre enn på lenge. Og slik skal det fortsette! På disse 26 dagene har jeg i tillegg gått ned 4 kilo, og det er jo bare en bonus. Og litt forventet når man plutselig stopper med et slikt inntak.
I går hadde jeg endelig mulighet til å dra på en lang løpetur i skogen, og siden jeg hadde god tid, så bestemte jeg meg for å prøve en ny løype. Jeg var godt utstyrt med GPS og fitbit, og var klar for en lang løpetur i finværet. Men så idyllisk skulle det ikke bli.
Det tok ikke lange tiden før jeg presterte å rote meg bort i skogen. Jeg er ikke den med den beste retningssansen, og jeg følte jeg havnet på ville veier. Men heldigvis hadde jeg GPS med meg i appen på telefonen. Da var det bare å ta frem mobilen, og finne ut hvor jeg var. Men så lett skulle det altså ikke være.
I samme sekund som jeg åpnet mobilen, presterte den å slå seg av. Selv om jeg hadde over 34% strøm. OMG! Er det ikke typisk. Da begynte jeg å bli litt stressa. Jeg er fortsatt plaget med intens tørrhoste, og når jeg løp så ble det til tider tungt å puste. Og nå var jeg på ville veier i tillegg. Det skal faktisk ikke mer til før jeg blir skeptisk til situasjonen.
Men når man er i skogen, er det mange ting i naturen man kan bruke for å finne veien. Jeg hørte en bekk som rant i nærheten, og tenkte det var logisk at bekken ledet ut i vannet jeg var på vei til. Derfor bestemte jeg meg for å følge bekken. Det viste seg å være lurt, for plutselig kom jeg frem til vannet, og da visste jeg hvor jeg var. Turen gikk rett hjem da jeg fant den kjente stien, for uten musikk på øret er det ikke det samme å være på løpetur. Men jeg fikk meg iallefall en 40 minutters runde, og det er ikke verst det heller.
På Tirsdagen valgte jeg å ta en treningstur ute til tross for ekkel hoste gjennom hele dagen. Lungene fungerte veldig bra under joggeturen, og jeg fikk ingen hosteanfall når jeg trente. SÅ min konklusjon er at det fint fungerer å trene selv om man er plaget med hoste og forkjølelse!
På Onsdagen hostet jeg like mye som dagen før, ikke mer, men heller ikke mindre. SÅ jeg ble ikke frisk av å trene, men så ble jeg heller ikke verre og da er jeg fornøyd. Selv om man ikke blir frisk av forkjølelse av å trene, så får man veldig mye mer energi, føler jeg i alle fall. Så da er det bare å fortsette i samme sporet fremover. Får ikke sagt hvor godt det føles etter en treningsøkt. Det er bare helt supert altså!
I går kveld da jeg skulle legge meg begynte jeg å hoste så ille at jeg fikk store smerter i brystet. Jeg har helt sikker på at jeg måtte til legen i dag, og at jeg har fått bronkitt eller noe i den gata. Men i morgest da jeg våknet følte jeg meg haket bedre. Det var ikke så mye hosting resten av natten, og heller ikke på morgenen. Men da jeg kom på jobb, da begynte det igjen.
Jeg hostet og hostet, helt til tårene sprutet og øynene ble illrøde. TIlslutt begynte jeg å brekke meg fordi jeg hostet så mye. Da føles det ille å sitte på jobb. Men heldigvis gikk det seg til utover dagen. Med god hjelp fra halstabletter, vann og kakao. Hahha,, hva gjør man ikke for å prøve å bli frisk?!
Nå vurderer jeg om jeg skal ta meg en treningsøkt! For noen er bygd slik at de bare kan løpe av seg sykdom, det har jeg faktisk sett meg egne øyne. Er usikker på om det er tilfelle for meg altså, men det skader kanskje ikke å prøve? En rolig joggeøkt bør jeg kanskje klare.. Får se om jeg orker å hive meg rundt, for akkurat nå føles dørstokkmila ganske lang.
Jeg er utrolig imponert over meg selv de siste ukene, jeg har slått flere personlige rekorder, og overrasket meg selv flere ganger på kort tid. På Mandagen fikk jeg ny rekord på løpetur, for da jeg var ute på og løp i 70 minutter. Ikke bare løp jeg, men jeg hadde med meg barnevogn på slep også, noe som gjorde turen ekstra tung.
Det er ikke mange månedene siden jeg var ekstremt slapp og ikke greide å gjøre noe annet enn å dra på jobb, litt husarbeid og sove. Men nå begynner energien å komme seg. Jeg eeeelsker å løpe, og har alltid likt løping. Da jeg gikk på vidregående så løp jeg 1,5 timer flere dager i uken! Men det begynner å bli noen år siden.
Derfor er jeg superstolt for at jeg for første gang etter å ha fått barn, greide å løpe i 70 minutter. De fleste måler hvor langt de løper og ikke hvor lenge. For noen er antall kilometer det viktigste. Men for meg er ikke Km viktig i det hele tatt, for meg handler det kun om hvor lenge jeg greier å holde ut.
Ikke nok med at jeg fikk ny rekord på Mandag, men på Tirsdagen slo jeg igjen rekorden min. Da løp jeg 90 minutter. Jeg er så stolt! Jeg føler meg så levende når jeg har energi til å trene, og merker at trening også gir masse energi tilbake.
I dag har jeg en velfortjent treningsfri dag, ikke fordi jeg selv vil det selv, men fordi jeg er hjemme alene med barna. Og det er sikkert bare godt, for jeg er fortsatt småsliten etter gårsdagens tur. Men fy så stolt jeg er! Nå gleder jeg meg til neste løpetur. Jeg tviler p åat den blir på 90 minutter, men jeg er superfornøyd med 60 minutter også jeg da.
Deilig å få til både jobb og trening, og å fungere godt i hverdagen igjen. Endelig!!!
Denne uken har som de fleste andre uker gått utrolig fort, og nå er det allerede Fredag! Dette har jo vært en kortuke på jobb med fri på Mandagen, så har jeg i tillegg byttet arbeidssted et par dager. Med litt variasjon så går tiden ekstra fort, men jeg føler heldigvis at jeg har fått gjort unna mye. Vi har blandt annet vært på trening med storebror, og en dag denne uken var det dugnad i barnehagen. Ikke rart dagene flyr avgårde når hver dag er fullstappet med planer.
I går hadde jeg ukas første treningsøkt, og da testet jeg ut noen sko jeg ikke har brukt så mye tidligere. Skoene var helt magisk, og det føltes ut som å fly når jeg løp på tur. Det er helt utrolig hvor mye lettere det ble å løpe med lette sko, og hvor mye mer energi jeg hadde. Jeg spurtet og trente intervaller, og følte jeg kunne løpe en evighet. Det var ukas første og beste økt, og nå gleder jeg meg allerede til neste økt. Jeg elsker å løpe, og føler meg alltid så bra etter en løpetur.
Faktisk så presterte jeg å sovne klokken 9 i går kveld, og det så mørkt ut med tanke på trening. Heldigvis ble jeg vekket av samboeren min, og dro for å trene klokken 23! Bedre sent enn aldri, selv om det ble en sen kveld. Er utrolig glad jeg gjennomførte, og ser frem til dagens økt, det kan jo bare bli lettere! Jeg er iallefall veldig motivert til å få form og kondis på plass.
Det var forferdelig tungt å komme igang med treningen, det må være den tyngste økta jeg har hatt på lenge. Og innsatsen var dårlig, rett og slett. Men jeg fikk presset meg gjennom en times treningsøkt, og etterpå føltes det veldig godt. Det føles alltid så godt etterpå, lite slår den følelsen man får etter en gjennomført treningsøkt. Derfor gleder jeg meg allerede til neste gang, selv om det kan være tungt mens man holder på.
Jeg kan ærlig innrømme at jeg har skeiet ut i påsken, og det er egentlig helt greit. For det var planlagt på forhånd, og i påska hadde jeg bestemt meg for å kose meg litt ekstra uten å telle kalorier. Livet uten sukker fortsetter neste Tirsdag, og enn så lenge kan jeg bare nyte det. Det har heller ikke blitt så mye trening som jeg ønsket i påskeferien, men i går hadde jeg endelig anledningen til å ta meg ei treningsøkt!
Jeg startet med en løpetur på 40 minutter, og det var utrolig deilig. Jeg løp en runde jeg ofte løp der vi bodde før, og det var utrolig gøy å løpe på gamle trakter. Etter økta dro jeg hjem og trente styrke. Det var utrolig tungt, men samtidig så veldig godt. Trening gir utrolig mye glede, kanskje ikke alltid under økten, men etterpå føles det magisk.
På ettermiddagen hadde mamma invitert oss med ut for å spise middag. Vi møtte broren min og samboeren hans, og spiste både forrett og en herlig middag. Vi ble stappmette hele gjengen, og hadde det veldig hyggelig. Det er ikek ofte vi er ute å spiser sammen bare oss, så det var utrolig koselig!
I dag har jeg vært en tur hos legen, og pakket til hyttetur. Målet i dag var å få til en treningsøkt, den 5. økten denne uken, og til tross for at jeg har sovet litt lite i natt, så greide jeg å gjennomføre. Det ble ikke den lengste økten, men jeg fikk iallefall trent litt styrke, og økt pulsen litt. Jeg er ordentlig motivert til å få ryggen på plass, så den daglige treningsøkten er virkelig et must for å bli kvitt smertene. Det er helt utrolig egentlig, så lenge jeg er i bevegelse så kjenner jeg ingen smerter, men med en gang jeg sitter rolig, så kjenner jeg det igjen. Derfor må jeg vedlikeholde og trene masse.
Jeg har vært bevisst på dette lenge, men ikke orket å gjort noen endringer – helt til nå. Endelig våknet jeg og innså hvor farlig det faktisk er for kroppen å holde på slik jeg har gjort. Da tenker jeg ikke bare på vekt og utseende, men på helsa. Helsa er absolutt det viktigste! Sjokolade har vært min store avhengighet de siste årene, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har spist 400 gram sjokolade hver eneste dag.
Forrige uke tok jeg et valg. Nå var det nok, jeg tror ikke kroppen tåler dette kostholdet lengre. Nå var det slutt på sukkerholdige varer og godteri i ukedagene. Sukker skulle erstattes med trening og sunn mat. Var utrolig spent på hvordan det skulle gå, da jeg har vært ekstremt sukkeravhengig.
Heldigvis kan jeg nå, en uke etter oppstart, si at dette har vært lekende lett. Overraskende lett faktisk, og jeg kan undre meg selv over hvorfor jeg ikke har tatt dette valget tidligere. Fra å være avhengig av sukker, så kjenner jeg kroppen heller craver sunn mat, noe som er en veldig god følelse. Jeg har fått så utrolig mye mer energi, og fra å blekke utmattet klokken 21 hver kveld, så holder jeg det gående til 01 på natten fordi jeg er så energisk at jeg ikke greier å legge meg. Det føles bra! Er utrolig glad jeg endelig tok dette valget. Bedre sent enn aldri!
Dette har blitt en av mine nye frokostfavoritter; Skyr yoghurt med granola og blåbær.
Ha en strålende uke alle sammen! Snart er det påske, og da er det lov å kose seg litt ekstra. Tilogmed for meg!
