Prosjekt sommerkropp! -20 kg

Under svangerskapet gikk jeg opp 12 kg totalt. Da jeg var gravid med lilleprinsen gikk jeg opp 13 kg, og de var borte iløpet av en uke etter fødsel. Denne gangen har det gått tregere. Jeg mangler fortsatt 2 kg for å være der jeg var da jeg ble gravid. Men selv om jeg oppnår dette, så er det fortsatt 20 kr igjen til målet. Hahah høres sick mye ut, men det er viktig å sette seg mål. jeg kommer selvfølgelig ikke til å nå målet før sommeren, men forhåpentligvis iløpet av året. 

Mitt første mål er altså de siste 2 kg som kom iløpet av graviditeten.

Alle som kjenner meg vet jeg er en skikkelig godismons, i de siste to årene har jeg spist over 200 gram sjokkis hver eneste dag. Så jeg må nesten innrømme at jeg er Sukkeravhengig. Og det er ikke lett å komme seg ut av. Men skal man ha kjangse til å i det hele tatt få en ok sommerkropp så må man bare kutte ut sukkeret. Kan iallefall ikke fortsette slik som før, med 200 gr hver eneste dag.

Nå er det 41 dager igjen til jeg skal sprade rundt i bikini! Så jeg har ikke god tid akkurat.

Denne uken begynte jeg med jogging igjen. Det føles magisk å jogge, og at kroppen er lettere enn da jeg gikk gravid. Da var det meste tungt,  men nå har jeg masse energi. I dag fullførte jeg min 3. joggøkt. Kan ikke jogge hver dag, for da kjenner jeg det i magen. Det er jo bare 5 uker siden fødsel, så jeg kan ikke overdrive i starten. Men jeg gleder meg til å trene mer intensivt.

Skal holde dere oppdattert hvordan prosjekt sommerkropp går fremover.


Bildet tatt rett etter fødsel


Bildet tatt nå

Jeg har kjøpt min første bil

Etter å ha vært uten bil i over en måned er det deilig å endelig ha funnet den perfekte bilen. Dette er min første egen bil, 3 år etter jeg fikk lappen. Jeg er superfornøyd! Siden jeg er tobarnsmamma endte jeg opp med en stasjonsvogn. Godplass til barnevogn, noe som er viktig.

 

Jippi!! ENDELIG

I går midt på natta bestilte vi endelig sydentur for sommeren!!! HURRA!!! Vi satte oppe til 03.00 for å finne den perfekte reisen, og nå er alt i boks. Vi skal igjen bo på Radisson Blu Resort på Gran Canaria, takket være svigers:) Og vi reiser i Juni. Det blir utrolig spennende og skumelt å reise med to barn, noe helt nytt for oss iallefall! Og lillejenta er jo fortsatt så lita, men det blir utrolig godt å komme seg bort og bare kose seg. 

Lilleprinsen stortrivdes sist vi var der, og jeg vet han kommer til å elske plassen denne gangen også. Det er jo så utrolig mye underholdning og gøy for småttisene der, så det blir nok helt topp! Vi gleder oss iallefall kjempe masse. Og jeg har allerede begynt å tenke på hva man må ha med seg når man reiser med en liten baby til syden. Men før jeg blir for ivrig og begynner å pakke, så må pass ordnes til lilleprinsessa som enda ikke har fått sitt endelige navn, og passet til lilleprinsen må fornyes. SÅ her er det bare å hive seg rundt 🙂

Flere som har vært her? Er det ikke bare helt nyyydelig?

Dette liker vi

På Søndagen var det strålende vær her i Trondheim, og været har holdt seg slik, like fantastisk er det i dag også. Ingenting gir meg mer energi enn solskinn og blå himmel. På Søndagen var vi ute å leket oss i sandkassa, vi disset og sprang rundt i gresset. Vi møtte på en marihøne, noe som var utrolig stas for lilleprinsen, og vi lager klisjklasj, noe jeg elsker. hahah 🙂

Etterpå gikk vi på tur i finværet og plukket blomster. HVITVEIS, Da er virkelig våren kommet! Tiden flyr når man er ute og koser seg, for plutselig var det kvelden og vi hadde vært ute i flere timer.

Fantastisk genser til Lilleprinsen

Slik er hverdagen når man har mammapermisjon

Nå, en måned etter fødsel har vi delvis kommet inn i noen greie rutiner. Det eneste som fortsatt mangler er bil, og alle planene jeg har hatt om å melde meg inn på treninggsenter og dra forskjellige steder utendørs for å trene med vogn, har måtte la vente på seg. Men det blir nok etterhvert, for jeg har ikke tenkt å være billøs hele permisjonen altså! Krysser fingrene for at det ordner seg snarest!!

Iallefall, slik går dagene:

1) jeg våkner mellom 08.00 – 09.00. Begge barna sover fortsatt og jeg starter dagen med å pumpe melk. Nå behøver jeg bare pumpe en gang om dagen, og er veldigfornøyd med det. Fryseren er fylt opp, så nå må jeg kaste det jeg pumper. men det har ikke noe å si, jeg gjør det kun for å ikke  få smerter.


2) så er det tid for å vekke småttisene. De er begge noen syvsovere, og vi tar oss god tid på oppvåkningen. Selv om vi har det travelt på morgenen mange dager, er dette noe vi tar oss god tid til. Iallefall som oftest, noen dager må vi forte oss her også


3) Når storebror er levert i barnehagen må jeg rydde hus. Altså, jeg MÅ ikke, men jeg elsker å ha det ryddig og organinsert, og er en perfeksjonist. Jeg rydder helt til jeg blir hundre prosent fornøyd, og er det rotete blir jeg stresset. Om alt på overflaten er perfekt, går jeg i dybden, altså, inne i klesskap, bretter, stryker og organiserer. Bruker nok over gjennomsnittet med tid på husarbeid, men jeg koser meg veldig når jeg holder på, og blir stresset når det ikke er slik jeg vil ha det

4) Så blir det trening, hjemmetrening, og masse prinsessekos resten av dagen før storebror skal hentes i barnehagen. Kanskje tar vi oss en busstur for å handle også. . Vi slapper av og nyter tiden sammen. Blir ordentlig kjent og tar livet helt med ro. Herlig, det er slik Permisjon skal være!

2 store på en dag

I går var vi på to bursdagsfeiringer, en 18årsdag og en 50årsdag. Det er min lillebror som fylte 18 år, så jeg og lilleprinsessa dro hjem til pappa for å feire broren min. Vi fikk servert en fantastisk middag, det beste jeg har spist på lenge, og etterpå fikk vi servert Oreokake. Den beste oreokaken jeg har smakt. På Mandagen skal broren min har oppkjøring, og det blir spennende!


Antrekkene til småttisene: Lilleprinsen i bukse fra Memini, vest fra PompdeLuxe og skjorte fra HM. Lilleprinsessa i jole fra mamas/papas

Lilleprinsessa koser med tante. Hun sov seg gjennom det meste av bursdagen

NAM!

Lillesøs fikser meg klar til 50årsdag. Etter 18årsfeiringen ble vi hentet av kjæresten min og lilleprinsen, før vi dro videre til mammas 50årsdag. Herlig å få hjelp til å fikse håret, så rett som det var i går, tror jeg aldri det har vært før. hehe, flink søster, med supert utstyr. DHG it is;)


På 50årsdagen var det bikertema. Masse folk, rundt 50-60 gjester tror jeg. God mat ble servert der også. Min andre middag iløpet av en dag. heheh .. Jeg klager ikke, elsker jo mat!

Hatt ei fin helg?

SneakPeak Barneklær

Lilleprinsessa har så utrolig mange fine klær. Jeg har ikke shoppet så mye til henne som jeg gjorde til lilleprinsen, men vi har arvet mye klær fra søskenbarnet, og fått mye fra familie. Garderoben består av mange herlige skatter.


Lue fra lillelam i ull. den er tynn, og perfekt å bruke i vogna
Denne ulljakka er fra da broren min var baby. Utrolig koselig å ha noe som har vært i bruk av familie

Bukse fra Memini, denne elsker vi. BUksa er i ull, og er god og varm

Servicehelter/hverdagshelter – takk!

Små ting som blir sagt eller gjort av fremmede kan bety mye for hverdagen til andre mennesker. Det koster så lite å være hyggelig, eller å gjøre en bitteliten ting ekstra. Slikt setter jeg iallefall pris på. Man møter alt for ofte mennesker som er lei av jobben sin, og gjør alt automatisk, uten å gi noe ekstra. Joda, de gjør nok en god jobb, men de gir ikke noe annet inntrykk på hverdagen til andre mennesker.

Denne uka var jeg heldig. På en dag møtte jeg tre hverdagshelter, som jeg velger å kalle dem. Noen som ga litt ekstra, og slikt betyr mye.

Først begynte det med bussturen jeg tok. Mitt inntrykk av bussjåfører er at mange er sure, utålmodige og virker lei og sliten. Men denne karen var lidenskapelig opptatt av jobben sin. Han brydde seg om hvor ren bussen var slik at passasjerene skal få en god opplevelse. Han tok seg tid til å prate med alle som kom ombord i bussen, og da jeg gikk av, takket han for turen og ønsket meg en fin dag. Det var en trivelig busstur. 

Den andre jeg traff, var en som jobbet på en matvarebutikk. Han slo ikke bare inn varene, men han pratet og ga veldig mye nyttig informasjon som var verd å få med seg. Noe han absolutt ikke behøvde, det er ikke en del av jobben hans. Men for meg som kunde så var dette noe som betydde mye.

Og de siste jeg traff denne dagen, var de som tok imot oss i ambulansen da lilleprinsessa ble hentet. De tok vare på oss på en utrolig god måte, de trøstet meg som den hysteriske mammaen jeg var, de passet på lillejenta vår, brydde seg. Og prøvde å få meg på gode tanker. Det samme med de vi møtte på sykehuset, alle pleierne og legene vi møtte på. De tok seg god tid, og man følte ikke bare man var en i rekkene, eller en av mange. 

Et smil, noen hyggelige ord, eller litt omtankte. Det er det eneste som skal til. Det kan bety mye for mange. Og gjøre hverdagen til medmennesker mye bedre. Det koster så lite, men betyr alt! 


Babyen vår ble hentet av ambulanse midt på natta

I går natt var jeg klar for å legge meg i ett-tiden på natta, og lille prinsessa vår fikk mat før jeg hoppet i seng. Men så skjedde det noe skremmende, hun fikk pusteproblemer og strevde skikkelig med å få pustet ordentlig. Vi hadde planer om å ringe legevakta, men siden det alltid er 17 min ventetid, og hun raskt ble verre, måtte vi ringe 113. Hun ble også utrolig blek i ansiktet.

Og jeg ble selvfølgelig livredd. Hun pustet ikke ordentlig og ble fjern i blikket. Damen vi pratet med på 113 sa det var ambulanse og luftambulase på vei til oss, for når en 4ukers baby strever med å puste, da kan man ikke spare på ressursene. Det tok sikkert ikke lange tiden før ambulansen kom, selv om det føltes som en evighet!

Ambulansemannen kom i døra og tok fra meg lillejenta vår, for å ta henne med i ambulansen for å sjekke henne. Heldigvis kviknet hun til, og pusten ble normal. Likevell ble vi med på sykehuset for å sjekke henne mer, og ta diverse prøver.


Jakka til mammsen rett på gulvet, ja sånn går det når man er redd og stresset

De fleste prøvene som ble tatt var fine. Selv om de fant noe som må undersøkes nærmere. Vi måtte være der over natta, for dagen etterpå skulle en ny barnelege se på henne. De koblet en leding på henne, og vi kunne følge med på skjermen. Den viste puls og oksygenopptak. 100 var helt perfekt, da får hun nok oksygen. Men kom tallet under 90, så var det mer kritisk. I morgest droppet tallet til 89, og det gikk en alarm. Heldigvis var det kun fordi hun beveget på seg, og sensoren var overfølsom for bevegelse. Alt er bra med lillejenta vår, og vi fikk reise hjem i dag. Puh

Så redd har jeg aldri før vært , en slik opplevelse unner jeg ingen. 

Vi sovnet ikke før klokken 4 på natta, og i dag har vi vært litt redusert begge to. Blir nok en tidlig kveld i dag.