Fødselshistorien, del 2

Normal
0

false
false
false

EN-US
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

(Onsdag 8. Februar)

 

Tidlig på morgenen Onsdag ble riene litt mildere, jeg greide å puste meg gjennom de, og fortsatt ligge i senga. Det var iallefall noen av riene som var slik, så jeg fikk noen gode pauser i ny og ned. Jeg fikk nye oppvarmede risposer både for å ha foran på magen og bak på ryggen. De byttet skift på sykehuset, så fikk nye jordmødre.

Hun ene jordmora kom å sa hun ønsket å sjekke åpningen for å se om jeg kunne bli overflyttet til føden. Jeg hadde fått litt mer nå, tror det var 4 cm. Fortsatt lang vei å gå, men riene gjorde iallefall jobben sin.

Rundt halv 10 tiden ble jeg overflyttet til fødeavdelingen. Der ble jeg kjørt innpå et rom, rommet hvor jeg skulle føde. Fikk møte verdens koseligste jordmor som skulle hjelpe meg gjennom fødselen. Hun sa hun var sikker på at jeg kom til å føde på hennes skift, og hun var ferdig på jobb klokken 4. Da begynte jeg virkelig å glede meg. Det som virket så uvirkelig ble plutselig litt mer virkelig!


Jeg fikk lystgass introdusert med en gang jeg ble overflyttet, heldigvis. For nå hadde jeg sterke rier igjen. De første gangene jeg pustet lystgass var jeg veldig negative og sikker på at det ikke virket. Riene var VONDE! Men jordmora forklarte meg at jeg måtte gi det en kjangse og ikke slippe lystgassmaska før rien var helt over. Jeg prøvde igjen, og igjen.

Og det funket! Wow! som det funket! Jeg kom meg gjennom riene uten å vri meg av smerte. Jeg pustet og pustet inni maska, og ble nummen på lepper og svimmel. Men det var vist helt normalt. Jeg lå der lenge med lystgassen og hadde ingen uutholdelige smerter. Dette var som å komme til himmelen I forhold til nattens smerter.

Etterhvert kom det en lege inn på rommet. For jeg hadde store planer om epidural.  Han var litt forsinket pga en operasjon, men det var ok for lystgassen gjorde virkelig jobben sin. På grunn av at jeg har jeg har skoliose var han litt usikker på om epiduralen ville funke på meg. Men han trodde det ville fungere, og han stakk sprøyten I ryggen min. Fikk også en ledning I hånda, det gjorde heller ikke så vondt. Ingenting som kunne måle seg med nattens rier, så jeg klaget ikke. 

Mamma kom også da jeg ble overflyttet til fødeavdelinga. Mamma tok seg fri fra jobb, og var der helt til fødselen var over, godt å ha henne der også. 

En stund etter at epiduralen var satt, så minket riene. De kom sjeldnere og var mye svakere. Jeg kjente de ikke godt, og tenkte at fødselen hadde stoppet litt opp. Derfor sa jordmoren at jeg måtte få riestimulere drypp for å sette I gang riene og få litt fortgang I fødselen. Ikke noe vits i å drøye enda mer. Riestimulerende dryppet fikk jeg klokken halv 1. 

 

Så kjente jeg plutselig at babyen var på vei ut. Jeg sa det til jordmor at nå kommer babyen, og hun bare “Neida, ikke helt enda” Jeg protesterte og sa JOO! Jeg kjente jo at han var på vei ut. Det var skikkelig nedpress.Jeg hadde rett! Hun satte på en elektrode på babyens hode for å registrere hvordan babyen har det. Så var vi I gang!


Pressriene startet klokken 2!  Det gikk ikke lange tiden før jordmoren sa hun kunne se håret på babyen. Da var vi nærme! På neste pressrie kom babyen! Noen sekunder senere hørte vi babygråt. Det tok meg 17 minutter, hadde kanskje 5-6 pressrier, så det gikk fort.  Er veldig fornøyd.


Jeg gråt utrolig mye da babyen kom til verden! og babyen gråt! Det var helt fantastisk! Helt ubeskrivelig! En velskapt liten gutt, en fantastisk vakker baby, og en stolt mamma! Jeg har aldri vært så stolt i mitt liv! Jeg greide det!


Babyen var utrolig nydelig, og jeg fikk han på brystet etter at de hadde tørket han litt, og kjæresten min hadde klipt av navlestrengen. Der lå han på brystet mitt lenge. Det var en helt ubeskrivelig følelse. Helt fantastisk. Han var så nydelig, lille Gullgutten min. Kjempe liten, og helt perfekt!!!! Ord kan virkelig ikek beskrive alt man føler der og da!

Åh, jeg er så lykkelig!!!  Alt gikk så bra! Fødselen var ikke noe vanskelig i det hele tatt, ingenting å grue seg til! For en utrolig nydelig søting. Jeg er helt forelsket.  Jeg har fått verdens nydeligst gave. En vidunderlig skatt! Et under! Jeg er så ubeskrivelig lykkelig, det går virkelig ikke an å sette ord på det! Livet er amazing! Jeg elsker guttene mine!!!!  



5 kommentarer

Siste innlegg