(Tirsdag 7. Februar)
(Redigert verson, alle detaljer trenger ikke være med)
Forrige Tirsdag hadde jeg ultralyd på sykehuset igjen, oppfølging for å følge med veksten på babyen. Da jordmoren var ferdig med undersøkelsen fortalte hun at jeg hadde litt lite fostervann og at babyen ikke hadde vokst så mye, han var nå 16 prosent mindre enn gjennomsnittet. Men det kan være vanlig i og med at både jeg og kjæresten min var rundt 3000 gram da vi ble født.
Men hun ville likevell sende meg på en sjekk på en annen avdeling for å se om jeg hadde lekket fostervann, Bare for å være på den sikre siden.
Etter litt venting ble jeg tatt med på et undersøkelsesrom og møtte en overlege. Legen måtte undersøke for å se om det var fostervann mellom hodet til babyen og livmorhalsen. Noe det helst skulle være. Men det viste seg at det ikke var det. Og da mente legen at jeg mest sannsynlig hadde lekket en del fostervann. Derfor sa han “du får ikke dra hjem fra sykehuset I dag. Når du drar herfra så har du babyen din med deg.”
Jeg ble rimelig sjokkert da legen sa dette, hadde virkelig ikke forutsett noe slikt. Jeg som hadde så mye å gjøre før Lillegull skulle komme, mye som måtte fikses. I tillegg ble jeg skremt over igangsetting fordi det var ikke en slik fødsel jeg hadde forestilt meg. Nå ante jeg plutselig ikke hva jeg gikk til lengre. Da ble tanken på fødsel plutselig skremmende igjen.
Jeg måtte vente på gangen igjen etter undersøkelsen, helt til ei jordmor kom og hentet meg og tok meg med innpå rommet hvor jeg skulle være. Jeg fikk ett eget rom med 2 senger og bad med dusj. TV og internett var det også. Fikk beskjed om å vente på rommet så skulle noen komme å informere meg.
Ei jordmor kom like etterpå og koblet meg opp til en CTG maskin for å lytte på babyen. Der skulle jeg sitte rolig i 20 minutter. Men da det hadde gått 20 min og jordmoren ikke hadde kommet tilbake ble jeg litt utålmodig. Men jeg måtte nå bare sitte der til hun kom, slik jeg hadde fått beskjed om. Når det hadde gått en time fikk jeg følelsen av at jeg var glemt. Men etter 70 min kom hun endelig. Uten noen forklaring på hvorfor det tok så lang tid. Men det er vel alltid mye ventetid på sykehus. Hun sa hun skulle komme tilbake litt senere og fortelle meg litt om igangsetting og gi meg viktig informasjon.
Det skjedde aldri. Jeg fikk aldri noe informasjon om noe, så jeg brukte ventetiden på å google igangsetting på nettet. Fikk derfor en liten innføring i hva det dreier seg om. Leste at riene kunne bli mye mer intens ved igangsetting, og da gruet jeg meg enda mer. Etter ei stund kom kjæresten min på sykehuset også.
Klokken 7 på kvelden kom jordmor sammens med en lege som skulle gi meg tabletten for igangsetting. Den ville gjøre slik at livmorhalsen modnet og riene ville starte. Fikk beskjed om at mange trenger full dose, med piller hver 4. time over lengre tid, mens noen reagerer kun på en pille. Jeg hadde tro på at kroppen min kom til å reagere på bare en pille, fordi jeg bruker svært lite medisiner ellers.
Fikk beskjed om at de ikke kom til å gi meg ny pille innen 4. timer hvis denne ikke ga effekt, de ville heller starte med ny dose neste morgen kl 08.00 og fortsette derfra.
Da det hadde gått noen timer og ingenting hadde skjedd, fikk jeg beskjed om at det mest sannsynlig ikke ville skje noe, og at jeg måtte vente til neste dag. Men jeg visste noe kom til å skje, det hadde jeg på følelsen. Jeg kjenner kroppen min så godt. Men som oftes skjer jo ting på natta, og det visste jeg var tilfelle denne gangen også…
Rundt midtnatt ble jeg koblet opp mot CTG registrering igjen. For å se hvordan babyen hadde det, og om pillen hadde noe effekt eller påvirket babyen på noen måte. Jeg måtte ha registreringen 3 ganger før de ble fornøyd. Den ene gangen glemte hun å gi meg den knappen man skal trykke på når man kjenner babyen bevege på seg, og neste runde ble for ulik de jeg hadde tatt tidligere, og derfor måtte jeg ta en 3. runde, som var helt fin. Fikk ikke lagt meg for å sove før 2 tiden på natta, og da var jeg veldig sliten.
Jeg sov godt i 2 timer. Klokka 4 kjente jeg masse mensmurring i magen, og skjønte noe var på gang. Klokken 5 hørte jeg en liten klikk-lyd fra magen, og da gikk vannet. Vi tilkalte jordmor. Det var tydelig at pillen hadde begynt sin virkning.
Jeg ble koblet opp mot CTG registrering enda en gang, og nå var jordmor sikker på at det kom til å skje ting utover natta, og at det ikke var sikkert jeg trengte noen ny dose av igangsettende pille neste dag. Takk og pris for det.
Etter at vannet var gått startet riene, og natten med smerter! Det gjorde vondt da det sto på som verst. Jeg ante jo ikke hvor ille riene kunne være, det var jo selve utpressinga jeg gruet meg til, men dette var nesten uoverkommelig. Riene var sterke! Jeg fikk varme risposer for å lindre smertene, og det hjalp litt. Riene holdt på gjennom hele natta. Ble ikke mye søvn da nei.
(badet på rommet jeg fikk tildelt var veldig møkkete! Æsj)
På morgenen dabbet det litt av. Jeg hadde kanskje hele 10 minutter med pauser, og riene var ikke like sterke og vonde. Hun ene jordmora skulle sjekke åpningen min for å se hvor langt prosessen hadde kommet, men det var ikke mange cm, kun 2. Hun vurderte å sende meg på fødeavdelinga siden jeg hadde så sterke smerter, men siden åpningen var så liten burde vi vente litt. Dessuten var det fullt kaos på føden, stappfullt med folk og ingen ledige ansatte, så jeg hadde det nok bedre der jeg var likevel. Dette ble en lang natt….
del 2 kommer snart…..