Da jeg var gravid ville jeg holde graviditeten hemmelig så lenge som mulig. Det gikk greit med tanke på at magen brukte en stundt på å komme tydelig frem, men det var ikke alltid like lett for meg. Jeg husker i starten av graviditeten, da hadde jeg sterke magesmerter, blødning og kramper: Tenk deg å sitte på jobb å ha så vondt at du bare vil hyle og gråte, men så må du sitte å smile til kundene og late som ingen ting?!
I perioder måtte jeg gå ned i kjelleren på do, og bare sitte der, gråte og vri meg i smerte. Men jeg kunne ikke sitte lenge, for da ville jo noen merke at noe var galt. Derfor tok jeg meg alltid sammen, gikk ut til kundene og latet som ingen ting. Slik var det i flere uker… Jeg gråt på do, ringte mamma og ringte legen. Men tok på en maske som om alt var fint for resten av verden.
Det som er så rart nå, og grunnen til at jeg forteller dette, er at når jeg er på jobb nå om dagen, og går ned i kjelleren, da blir jeg sykelig kvalm og får frem alle følelsene jeg hadde i graviditeten. Alle minnene kommer tilbake, og jeg føler meg dårlig igjen. Merkelig egentlig, men sikkert ganske naturlig. Jeg husker godt hvordan det var å være gravid, spesielt når jeg er i kjelleren på jobb.
Heldigvis var graviditeten kun vondt istarten, for resten av svangerskapet var fantastisk, perfekt, og jeg stortrivdes som gravid. Det er en av de herligste følelsene i verden å kjenne liv i magen. Men den aller beste følelsen er å holde babyen sin i armene sine! <3 <3 <3
Babymagen 33 uker på vei <3 <3 <3
en venninne av meg er 6-8 uker på vei og hun og har blødninger, er det farlig ? 😮
Kaisa Elise: jeg fikk det da jeg var på jiggetur en gang og ringte da legevakta. Da fikk jeg til svar at jeg måtte bare se hva som skjedde for de kunne ikke gjøre noe når jeg var så kort på vei. Tror små blødninger kan være uskyldig og ufarlig, men man vet jo aldri
nei.. jeg vet ikke 😮