I dag var jeg tilbake på jobb, og Lukas hadde sin første “ordentlige” dag i barnehagen. Heldigvis har vi fortsatt sommertid på jobb, slik at jeg slutter halv 4 istedet for 4, og Lukas får litt kortere dager i starten på den nye tilværelsen. Vi dro i barnehagen litt tidligere enn nødvendig, slik at jeg kunne være der en halvtime sammens med han å leke. Synes det er greit i starten ´, slik at han blir ordentlig trygg.
Det gikk kjempe bra i dag, han storkoset seg, og var mye ute å lekte. Men han sov bare 30 minutter, og var kjempe trøtt da vi kom hjem. Søtingen <3 Han sovnet med en gang jeg la han for kvelden.
For meg var det rart å begynne i jobb igjen, jeg kommer til å savne permisjonstiden og friheten. Men heldigvis har jeg en jobb jeg stortrives i, og dagene går kjempe fort!
På Lørdagen var vi så heldig at vi fikk et lite glimt av sommeren igjen. Været var strålende, og det var ganske varmt i sommersola. Jeg tok meg med Lukas, Søs og typen, Ariana, broren min og dama, og Johnny , fadderen til Lukas på tur opp til Rønningen. VI skulle spise lunsj, og plukke blåbær. Det var tydeligvis mange som har tenkt den samme tanken før oss, og det fantes ikke blåbær der. Vi brukte sikkert en halvtime på å plukke 20 bær, så vi ga opp ganske fort.
VI storkoset oss i sola på Rønningen, og totalt så brukte vi over 4 timer på turen. Jeg elsker slike stunder sammen med familien, det minner meg om barndommen. Lukas synes det var kjempe stas, og sprang rundt å leket seg i gresset, vi kletret i trærne, og disset. Han fikk smake på blåbær, og spiste god lunsj i sola.
Dere som har fulgt bloggen min en stund har sikkert fått med dere at jeg konstant er trøtt og slapp. OG legene finner ikke ut av noe…!
Jeg kjenner på kroppen at ting ikke er som det skal være. Det er ikke normalt å være trøtt enda man har sovet hele natten, og på dagen i tillegg. Og at man er like slapp uansett hvor mye man hviler. Jeg har aldri hatt det sånn tidligere, og kjenner at kroppen ikke henger med. Det er tungt bare å løfte hånda, og jeg blir sykelig slapp bare av å gå en bitteliten tur.
Legene har tatt blodprøver, sendt meg på MR undersøkelse og hos nevrolog. Men alle sier: Vi finner ikke noe galt, og vi vet ikke hvorfor du er slapp.
Jeg har vært slapp over et år nå, og skjønner ikke hvorfor. Jeg er lykkelig, har en søt liten prins, det vakreste på jord, som sover hele natta, og generelt lite stress i hverdagen. Jeg elsker livet mitt, men denne slappheten legger en liten demper på ting, på grunn av at jeg ikke har energi til å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre.
.
Må jeg komme med en diagnose selv? Må JEG fortelle legene hva de skal undersøke? Jeg godtar ikke et svar som “Vi vet ikke ….. ” For det å være slapp og trett over så lang peridoe er langt fra et godt tegn.
I morgen er jeg tilbake på jobb igjen, og denne gangen er jeg “back for good”. Nå er alt av permisjon brukt opp, og jeg skal tilbake i arbeidslivet for fullt. Eller, ikke for fullt, jeg skal jobbe 80 prosent. I morgen blir den første “ordentlige” dagen i barnehagen, hvor jeg ikke kan levere og hente når jeg vil. For jeg jobber full dag, og da må det blit full dag i barnehagen også. Jeg krysser fingrene for at det går bra.
Lukas er i dårlig form; forkjølet, og hadde litt feber i dag. Men satser på at han er i fin form til i morgen. Det ser ut som jeg har blitt smittet jeg også, for nå nyser jeg som bare det. Får hive i meg masse vitaminer og satse på at jeg slipper unna noe mer denne gangen.
Ja, man skulle nesten tro at jeg har fått meg en ny hobby, som innebærer å dra til legen hver uke, og gjerne flere ganger i uken. Men det er det altså ikke; det er ikke min feil at de aldri finner ut hva som feiler meg.
Denne uken var jeg til nevrolog Duraj på Sirkus shopping. Det ble gjort mange tester, og han konkluderte meg at ingenting var galt, men han kunne ikke svare på hvorfor jeg har vært så sykelig slapp i over et år nå. Jeg hadde virkelig tro på at de skulle finne det ut hos nevrolog, men den gang ei. Han snakket om kronisk tretthet, men jeg fikk ingen diagnose. Så, hvis alle tester sier at kroppen min skal fungere, ja da bør den fungere.
Derfor besteme jeg meg for å endelig begynne å trene ordentlig igjen, og med trening, så mener jeg jogging; Jeg elsker å jogge. SÅ i går startet jeg dagen med en joggetur. Etter joggeturen gjorde jeg mye husarbeid, og etter noen timer hjemme, tok jeg enda en joggetur; Opp trappene i Granåsen og i skogen rundt. 2 joggeturer dag 1 er ikke verst! Og det føles helt fantastisk!
I dag var jeg til sjekk IGJEN! Denne gangen på Curato røntgen, for å ta bilder av ryggen. Jeg har skoliose, og den har nok blitt verre etter graviditeten. Hvis det har blitt noe verre så får jeg kanskje operasjon, selv om jeg helst ikke vil operere ryggen. Det høres skummelt ut. Er spent på resutatet som kommer om en uke, for da jeg var 16 år, var jeg 1 grad i fra å få operasjon.
Snart får jeg frikort hos legen, så mange ganger har jeg vært i år. Hahah, det er litt sick! Men igjen, det er ikke min feil altså…
PÅ Onsdagen var vi i begravelse. Begravelser er noe jeg virkelig ikke liker, det er alltid så trist. Denne gangen måtte vi ta farvell med ei fantastisk dame, et vakkert menneske, nemlig Lukas sin Oldemor. Jeg er utrolig glad for at Luaks rakk å bli kjent med henne. Under sermonien satt Lukas helt stille og fulgte med. Han var rolig og kjempe flink. Enda han var stuptrøtt etter en lang dag i barnehagen UTEN dupp. Etter en trist, men fin sermoni møttes vi på Louiselyst gård for å minnes Farmoren til samboeren min.
…..Selv om jeg har hatt masse alenetid de siste dagene, når Lukas er i barnehagen, er jeg opptatt som aldri før. Og bloggen har rett og slett blitt nedprioritert. Men nå er jeg altså tilbake! Back in business.
Lukas storkoser seg i barnehagen, det er så fantastisk. Jeg var sikker på at han kom til å reagere da jeg skulle dra, og han skulle være der alene for første gang, men han vinket og smilte, og var veldig fornøyd med at han fikk være igjen å leke med barna. De er ute store deler av dagen, Lukas elsker jo å være ute, så han storkoser seg! Når jeg henter han, vil han ikke være med hjem, og det er det beste tegnet på at han trives. Det er utrolig hvor fort han har blitt vant med den nye situasjonen. I går hadde han nesten full dag, og kom til frokosten. Vi måtte prøve en hel dag, og det beste av alt; de i barnehagen fikk han til å sovne i vogna si. (han er ikke alltid like enkel å legge til dupp, men det gikk strålende)
De ansatte er også helt fantastisk, de tar seg godt av småttisene og er kjempe koselig. Hver dag poster de tekst og bilder av barna, og hva de har gjort den aktuelle dagen, det er så gøy å se. Jeg var også i møte i går for at lederen skal bli bedre kjent med Lukas og bakgrunnen hans. Vi stortrives i denne barnehagen, og er glad det er akkurat denne barnehagen vi fikk plass i.
I går etter barnehagen og etter dupp, så tok jeg med meg Lukas, søstersen og Ariana, broren min og dama hans på stranda. Akkurat da vi bestemte oss for å dra, var det ikke sol, men med en gang vi kom frem, skinte sola som bare det. HERLIG! VI stoppet på butikken og kjøpte med oss grillmat, og annet godt. Vi hadde pakket med oss masse stasj og ekstra klær slik at Ariana og Lukas skulle få bade. Og bade gjorde de, flere ganger. De storkoset seg i strandkanten med bøtter og spader, og danset til musikken som ble spilt på stranda. Vi fikk litt sol på kroppen, og koset oss i hyggelig selskap. Dette var en perfekt sommerdag. Jeg elsker sol og sommer!
Lukas og Ariana har med bøtter og spader På vei til stranda: Namnam, grillmat! We LIKE! Fine stranda full av folk Solstrålen Ariana: Badenymfene; Noen er tøffere enn andre 😉
