Denne helgen hadde vi planlagt å bonde kaninene, og endelig var dagen her. Det er nå gått omtrent 6 uker siden sistemann ble kastrert, og da skal man være klar for bonding fordi hormonene skal være ute av kroppen. Vi har lest oss opp på bonding av kaniner, for dette er første gangen vi skal bonde to til å bli venner for livet. Derfor var vi veldig spente, for vi har ikke hatt noen Plan B om dette ikke skulle ordne seg.
Vi startet med å ta begge kaninene i reisebur og ute på en lengre biltur. Vi sørget for at buret humpet og ristet, slik at de begge følte seg noe utrygg i situasjonen. Da skal de støtte seg på hverandre, og finne trøst og støtte i den andre kaninen. Vi var redde de skulle angripe hverandre i reiseburet, men det gikk overraskende fint. De var rolige og noe nervøse begge to, og innimellom slappet de av og spiste høy sammen.
Da vi var ferdige med bilturen, slapp vi dem på et nøytralt område. Da startet ene kaninen å ri på den andre, men dette er vist en del av prosessen for å avgjøre hvem som skal være sjefen. Nå har vi lest at noen kaniner både kan jage og bite hverandre for å etablere en sjef i flokken, men her gikk det rolig for seg. Det var tydelig at en tok sjefsrollen, og at den andre synes dette var helt ok.
Utover kvelden ble de ganske gode venner, begynte å stelle hverandre, og de spiste mat sammen- Natten gikk også fint, og nå to dager senere, ser det ut som de har vært venner lenge. Dette var enklere enn vi trodde, så det ser ut som de kan få et langt og fint vennskap sammen, Nalle og SImba.
