På Lørdagen følte jeg meg nesten dødssyk. jeg har aldri vært så slapp i hele mitt liv, bare det å røre en finger var et strev. Det er sikkert Fredagens 4-treningsøkter som slo inn, og slo meg ut. For på Fredagen var jeg så energisk som aldri før. Men jeg fikk virkelig svi i helga for å ha kjørt meg for hardt.

På grunn av dette så hadde jeg og Lilleprinsen hjemmehelg og bare koset oss. På Lørdagen var vi mye ute å lekte, og da møtte vi skrekken for første gang i vår: Ja no skal dere få høre:

Vi sitter i sandkassa, og jeg ser en bitteliten flue. Jeg tar flua opp på spaden, vi snakker litt om den, så kaster jeg den på gresset. Den trenger jo ikke å være i sandkassa å leke med oss.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Så sitter vi å leker enda litt lengre, bygger hus/tårn/krabber og fisker.

Plutselig sier Lilleprinsen litt fortvilet: “Mamma, fluuue!”

Jeg ser bort på han og sier at vi kastet jo flua på gresset, så den er borte nå.

Enda mer fortvilet sier lilleprinsen “mamma, fluuue!!!! deeeer!!” Han reiser seg fort, og er veldig fortvilet i stemmen. Så peker han mot bakken redd ved siden av oss.

Jeg hopper opp i fullfart, mens jeg hyler og løper av gårde, med Lilleprinsen i armene mine. For på bakken lå det en diiiiger bille, som kravlet i full fart mot oss! (Den var diger altså, ca 4 cm lang og 3 cm bred)

(kanskje ikke d beste å hyle å løpe avgårde, nå tror jo Lilleprinsen at Biller er farlige) men helt ærig, jeg er livredd småkryp!!!



#mammablogg #vår