I dag var jeg tilbake på jobb, og Lukas hadde sin første “ordentlige” dag i barnehagen. Heldigvis har vi fortsatt sommertid på jobb, slik at jeg slutter halv 4 istedet for 4, og Lukas får litt kortere dager i starten på den nye tilværelsen. Vi dro i barnehagen litt tidligere enn nødvendig, slik at jeg kunne være der en halvtime sammens med han å leke. Synes det er greit i starten ´, slik at han blir ordentlig trygg.
Det gikk kjempe bra i dag, han storkoset seg, og var mye ute å lekte. Men han sov bare 30 minutter, og var kjempe trøtt da vi kom hjem. Søtingen <3 Han sovnet med en gang jeg la han for kvelden.
For meg var det rart å begynne i jobb igjen, jeg kommer til å savne permisjonstiden og friheten. Men heldigvis har jeg en jobb jeg stortrives i, og dagene går kjempe fort!
Dere som har fulgt bloggen min en stund har sikkert fått med dere at jeg konstant er trøtt og slapp. OG legene finner ikke ut av noe…!
Jeg kjenner på kroppen at ting ikke er som det skal være. Det er ikke normalt å være trøtt enda man har sovet hele natten, og på dagen i tillegg. Og at man er like slapp uansett hvor mye man hviler. Jeg har aldri hatt det sånn tidligere, og kjenner at kroppen ikke henger med. Det er tungt bare å løfte hånda, og jeg blir sykelig slapp bare av å gå en bitteliten tur.
Legene har tatt blodprøver, sendt meg på MR undersøkelse og hos nevrolog. Men alle sier: Vi finner ikke noe galt, og vi vet ikke hvorfor du er slapp.
Jeg har vært slapp over et år nå, og skjønner ikke hvorfor. Jeg er lykkelig, har en søt liten prins, det vakreste på jord, som sover hele natta, og generelt lite stress i hverdagen. Jeg elsker livet mitt, men denne slappheten legger en liten demper på ting, på grunn av at jeg ikke har energi til å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre.
.
Må jeg komme med en diagnose selv? Må JEG fortelle legene hva de skal undersøke? Jeg godtar ikke et svar som “Vi vet ikke ….. ” For det å være slapp og trett over så lang peridoe er langt fra et godt tegn.
Ja, man skulle nesten tro at jeg har fått meg en ny hobby, som innebærer å dra til legen hver uke, og gjerne flere ganger i uken. Men det er det altså ikke; det er ikke min feil at de aldri finner ut hva som feiler meg.
Denne uken var jeg til nevrolog Duraj på Sirkus shopping. Det ble gjort mange tester, og han konkluderte meg at ingenting var galt, men han kunne ikke svare på hvorfor jeg har vært så sykelig slapp i over et år nå. Jeg hadde virkelig tro på at de skulle finne det ut hos nevrolog, men den gang ei. Han snakket om kronisk tretthet, men jeg fikk ingen diagnose. Så, hvis alle tester sier at kroppen min skal fungere, ja da bør den fungere.
Derfor besteme jeg meg for å endelig begynne å trene ordentlig igjen, og med trening, så mener jeg jogging; Jeg elsker å jogge. SÅ i går startet jeg dagen med en joggetur. Etter joggeturen gjorde jeg mye husarbeid, og etter noen timer hjemme, tok jeg enda en joggetur; Opp trappene i Granåsen og i skogen rundt. 2 joggeturer dag 1 er ikke verst! Og det føles helt fantastisk!
I dag var jeg til sjekk IGJEN! Denne gangen på Curato røntgen, for å ta bilder av ryggen. Jeg har skoliose, og den har nok blitt verre etter graviditeten. Hvis det har blitt noe verre så får jeg kanskje operasjon, selv om jeg helst ikke vil operere ryggen. Det høres skummelt ut. Er spent på resutatet som kommer om en uke, for da jeg var 16 år, var jeg 1 grad i fra å få operasjon.
Snart får jeg frikort hos legen, så mange ganger har jeg vært i år. Hahah, det er litt sick! Men igjen, det er ikke min feil altså…
PÅ Onsdagen var vi i begravelse. Begravelser er noe jeg virkelig ikke liker, det er alltid så trist. Denne gangen måtte vi ta farvell med ei fantastisk dame, et vakkert menneske, nemlig Lukas sin Oldemor. Jeg er utrolig glad for at Luaks rakk å bli kjent med henne. Under sermonien satt Lukas helt stille og fulgte med. Han var rolig og kjempe flink. Enda han var stuptrøtt etter en lang dag i barnehagen UTEN dupp. Etter en trist, men fin sermoni møttes vi på Louiselyst gård for å minnes Farmoren til samboeren min.
I går tok jeg den beslutning at jeg droppet å dra på legevakta med det brannskadde øye mitt. Kjæresten min ville absolutt at jeg skulle dra, men jeg overbeviste han om at jeg kom til å bli så bra. Det fristet mer å være hjemme å slappe av, enn å sitte flere timer på legevakta.
Men da jeg voknet i morgest var øyet verre, ikke mye, men mer ubehagelig enn det var i går. Derfor ringte jeg fastlegen, og fikk beskjed om at jeg burde ta turen. De vil gjerne sjekke det når noe har skjedd med øyet. Jeg fikk time tidlig, så jeg og L pakket på oss klær og kjørte avgårde.
Legen lyste inn i øyet mitt med et skarpt lys, noe som var forferdelig ekkelt. Etterpå hellte hun en gul veske inne på øyet, og lyste enda mer. Da kunne hun se at jeg hadde fått et bittelite brannsår på øyet. Men det var så lite at hun ville ikke gjøre noe med det, det går over av seg selv.
I dag da jeg skulle lage middag, presterte jeg å få stekefett fra panna inn i øyet. Oljen var kokende varm, og det ble veldig vondt og ubehagelig i øyet. Jeg skylte grunndig med vann, og ringte legevakta. Da fikk jeg beskjed om at “det er nok lurt at du kommer en tur” pågrunn av at olje er vanskelig å vaske bort, og han mente det var lett å få infeksjon.
Men det frister SVÆRT lite å dra på legevakta nå. Der er det alltid flere timer med venting, og som regel var det ikke noe vits å dra likevell. Det er iallefall min erfaring. Det er sjelden de gjør noe der, fordi de ikke har kapasitet. Men mulig jeg har fått noe for å ha på øyet om jeg hadde dratt. Det er så vanskelig å bestemme seg, jeg orker ikke dra. Men er synes mitt utsatt her, så bør jeg jo dra?
Nei, jeg tror jeg venter og ser det an til i morgen. Er jeg ikke bedre så drar jeg til fastlegen
I dag etter turen på stranda inviterte jeg broren min og kjæresten på middag. Min samboer var på jobb, derfor serverte jeg noe jeg elsker, men kjæresten min ikke er noe fan av. Nemlig Lasagne! Det er 3. ganger jeg lager det, og i starten var jeg usikker på om det ble noe suksess. Men maten smakte perfekt, og vi ble stappmette. Etter en liten stund kom også søstra mi og Ariana på besøk. Morsomt for lille L ja! Vi koset oss på terassen i sola og spiste is!
Omg, jeg har hatt “innbrudd” i tingene mine! Det gjør meg sint, frustrert og skremt. Men det er faktisk bare min feil;
Jeg har nemlig ryddet bua vår, og i den forbindelse har jeg funnet frem masse som skal kaster/gies bort og selges, og dette har jeg lagt ulåst utenfor bua vår. Kanskje ikke det smarteste, men det er jo aldri folk ned hvor bua vår er. Helt til nå, jeg skulle legge noe i bua, og oppdaget at alle tingene mine har vært rotet gjennom. Klær var slengt rundt, og sko var slengt rundt. Plastikk var åpnet. De fant tydligvis ikke noe spennende, sikkert ute etter verdisaker, og her var det bare klær og sko. Men likevell, så ekkelt å se! Å tenke på at noen har rotet gjennom tingene mine1 Det gjør meg kvalm!
Det så ikke ut som noe manglet, og gjorde det det, så er det ikke SÅÅÅ farlig, det er jo stasj jeg skal kvitte meg med uansett. Men nå føler jeg meg ike like trygg, kanskje jeg plutselig møter på noen skumle folk der. Og det er ikke noe gøy!
Hver morgen lever jeg i håpet om å våkne uten å ha smerter i ryggen, men denne gang ei. Jeg er kanskje litt bedre etter ei natt med mye hvile, men utover dagen blir jeg like ille igjen. Uansett, i dag lar jeg ikke dette stoppe meg fra å gjøre lt jeg skal gjøre, nå er jeg lev av å leve som en invalid. SÅ i dag tar jeg kjangsen å dra på shopping, jeg må komme meg litt ut. Det blir godt!
Da jeg våknet i morgest kjente jeg at jeg ikke kom til å greie å ta meg av Lukas, for ryggen var ikke mye bedre i dag enn den var i går. Derfor måtte kjæresten min vær hjemme fra jobb, for å hjelpe meg. Jeg har bare slappet av, og hvilt ryggen så godt jeg kan. Hvis jeg ikke er 100 % frisk i morgen blir jeg sur! For nå har dette pågått alt for lenge. Jeg vil ikke kaste bort “ferien” Min på å være sengeliggende.
I dag skulle jeg egentlig ringe legen for å høre resultatet på MR, men det kom jeg ikke på før de hadde stengt telefonen. SÅ i morgen må jeg ringe, og i tillegg bestille time, slik at jeg får henvisning til ryggskolen og alt annet jeg trenger for å holde ryggen frisk fremover.
I dag har denne vært min beste venn: Min herlige sofa
