Jeg føler meg passe crazy når jeg sier dette, but here it comes! Jeg er ferdig med alle julegavene!! Er det mulig liksom? Allerede?!?!
I fjor var det mye stress rett før jul, og dette ønsker jeg å unngå i år. Jeg elsker å handle julegaver, men Desember vil jeg bruke på juleforberedelser med gullene mine, og bare slappe av og nyte førjulstiden. Det er alt for mye stress i butikkene på den tiden av året, for lange køer og alt for utålmodige og hensynsløse mennesker. Heldigvis slipper jeg unna dette i år, og jeg er så fornøyd med det.
I det siste har jeg begynt å stå opp kl 07 på morningen, og jeg tror jeg virkelig liker det. Egentlig elsker jeg å sove lenge, og med småttiser som er skikkelige sovedyr kan jeg egentlig sove til iallefall kl 09. Men det er fint å ha en rutine på å stå opp kl 7, for da får man så utrolgi mye mer ut av dagen. SLik som i går, da rakk jeg å ta ut av oppvaskmaskina, sette på vaskemaskin med klær å brette alle klærne i tørketrommelen + rydde i lelilgheten å lage matpakke FØR jeg vekte småttisene.
Da klokka var 12 var jeg ferdig med alle dagens ærend, og enda var dagen ung! SÅ utrolig godt å rekke så mye før det er mørkt ute og klokka er 6 på ettermiddagen. Det lønner seg å stå opp tidlig!
Lillesøster er syk, og i går var vi hos legen. Synes alltid det er greit å sjekke hos lege når noe plager de små, for å utelukke at det er noe å bekymre seg for. Lillejenta var superblid da hun ble undersøkt, og almenntilstanden er på topp. Men hun plages med en luftveisinfeksjon, feber og falsk krupp. Får håpe hun blir frisk fort, for det gjør virkelig ikke godt i mammahjertet å se småttisene plages.
På Fredagen var vi på middag hos svigers, for på Lørdagen reiste tante Marty til Dubai av alle ting! Vi måtte jo treffe henne før hun skulle reise, og vi hadde en koselig middag sammens, og fikk sagt hadet til henne. Heregud hun er heldig! Etter en tur i Dubai skal jentene videre til Australia. Snakk om å oppleve livet! Synes det er så tøft gjort at de reiser så langt ,og har lagt så mange planer om å oppleve så mye spennende! Er det noe jeg synes er viktig så er det å oppleve verden!
På mine “yngre dager” (hahah nå høres jeg forferdelig gammel ut, ikke sant?) var jeg veldig ivrig på å oppleve verden selv. Da jeg var 17 år flyttet jeg helt alene til en bitteliten by i england, Fakenham, litt nord for London. Der bodde jeg ca et halvår, ble kjent med masse herlige mennesker, og ble kjent med engelsk kultur. En veldig berikende opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
Og noen år senere flyttet jeg og kjæresten min til USA for å bo et års tid. Denne gangen i Daytone Beach i Florida. Jeg er glad jeg har vært litt rundt og sett noe av verden, for etter jeg fikk barn har jeg forandret meg.
Fra å være fryktløs – til å bli redd for alt mulig. Nå er jeg plutselig livredd for å fly! Dette ble mye verre etter at jeg fikk barn, og enda verre da jeg fikk barn nr 2. Jeg stoler ikke på taxisjåfører i utlandet, de både ser skumle ut og kjører alt for fort. (snakk om å dra alle under en kam, men det er sånn jeg føler det) Jeg greier ikke å slappe av på samme måte når jeg har to dyrebare skatter å passe på. Jeg sier ikke at jeg skal slutte å reise altså, men er glad jeg ikke har det samme behovet lengre.
Dere har vært så tålmodige. Vi har jo ventet utrolig lenge med å si hva jenta vår heter, da vi brukte alt for lang tid på å bestemme oss. Men navnet er altså bestemt:
Passer utrolig godt sammens med Storebror sitt navn
På Søndagen tok vi turen opp til Rønningen med småttisene våre, og sammens med et vennepar med to småttiser. VI trodde turen skulle ta ca 20 min oppover, men jeg tror vi endte på over godt over 60 min. Sånn er det å ha med småtroll på laangtur. Barna var superflinke og gikk hele veien selv. (eller løp!;) Mens prinsessa sov i vogna si hele turen oppover. Vi var utrolig heldig med været denne søndagsturen, for selv om det var kaldt, var det strålende høstsol!
Vi må bli flinkere til å gå på SØndagstur. Vi har ikke fått det inn i de daglige rutinene enda, at SØndager er turdag unansett vær. Men det synes jeg er en fin tradisjon å ha. Det er jo så koselig å gå på tur sammen.
På rønningen slo vi oss ned, kjøpte noe godt å spise, og nøt solstrålene. Barna lekte, og lillesøster fikk mat. Og turen nedover, ja, den gikk mye fortere! Utrolig hvor mye raskere det går å gå nedover altså. Men likevell var vi ikke hjemme før i 6tiden på ettermiddagen, og da hadde vi to slitne barn med røde kinn! Herlig! EN kjempe tur
