Status min sykdom

Førstkommende Mandag har det gått en uke med invaliditet og store ryggplager. Denne uka har jeg gjort rekord lite, jeg har jo ikke greid noe uten hjelp. På Mandagen skal jeg på behandling, noe jeg virkelig håper fungerer. Jeg har også begynt på medisiner, som har fungert noe. I dag er jeg bittelitt bedre og har faktisk vært så bra at jeg har greid å brette litt klær uten hjelp. Haha, ja, faktisk så er det en seier i seg selv!

Den dagen jeg blir helt frisk skal jeg ut å løpe, hoppe i været og bare danse rundt av lykke for å greie å bevege meg igjen. Gleder meg til  å leke med lillegutt og ta han med på lekeland. Forrige gang jeg gikk hos behandling ble jeg frisk etter en dag, så jeg krysser fingrene for at jeg er like heldig på Mandag. Nå er jeg lei av å bare være inne. Været ute er jo så herlig, så jeg ser virkelig frem til å komme meg ut igjen!

Dagens Barneantrekk


Body og Bukse/PolarnoPyret, Kjole/Newbie

Fødselshistorien

Mandag 23. Mars

Denne dagen hadde jeg kynnere for første gang i svangerskapet. Og jeg fortalte min søster at jeg var sikker på at prinsessa kom til å komme til verden i løpet av 3 dager. Av og til så vet man bare. Jeg var hele tiden sikker på at hun kom til å komme før termin, og rett skulle jeg få?

Tirsdag 24. Mars

Det sies at det ikke er ofte fødsel starter med at vannet går, men det var slik min fødsel startet. Klokka 03.00 på natta, natt til Tirsdag, våknet jeg plutselig da vannet gikk.

 Jeg ringte til Føden, og de ønsket at jeg skulle komme innom, slik at de kunne ta CTG registrering for å se at babyen hadde det bra. Etter å ha ringt mamma, slik at hun kunne passe storebror, tok vi taxi til føden rundt 5 tia på morgenen. Det var fortsatt ingen rier.

 På Føden ble vi tatt godt I mot, og satt på CTG registrering. Babyen hadde det supert, og de ville ikke sjekke noe åpning siden vannet hadde gått. De ønsket derimot å sende oss hjem, for ellers kom det til å bli lenge å vente på sykehuset.

 

Vi dro hjem, og jeg fikk gjort siste endringene I fødebaggen. Hadde med alt for mye tull som jeg ikke behøvde, så var greit å rydde opp I den nå som vi hadde litt ekstra tid. Pappsen la seg for å sove litt, for han hadde ikke sovet noe  i det hele tatt denne natta. Etter å ha ryddet litt la jeg meg jeg også noen timer på sofaen. Men hvert 30.minutt våknet jeg av at jeg fikk sammentrekninger i magen. Riene hadde begynt, men de var ikke særlig kraftige enda.

 Etter noen timer ble de sterkere og sterkere Derfor kjørte vi til sykehuset Etterhvert. Tror klokken var rundt halv 4 på ettermiddagen..

 Vi fikk komme inn på Føde Øst, og måtte vente ei stund på jordmor. Det ble vondere og vondere, men det tok ikke lange tiden før vi fikk komme inn. Da vi kom inn, sjekket jordmoren hvor langt fødselen hadde kommet.  Det var ikke langt, bare 2-3 cm, og vi fikk beskjed om å gå oss en tur i byen. Dette kunne ta lang tid, eller gå veldig fort, men hun trodde det kunne ta  opp til 4 timer.

 Vi orket ikke bare ligge på rommet i 4 timer, så vi bestemte oss for å dra på Bunnpris som er 10 min tur/retur fra sykehuset. Denne turen må være den vondeste butikkturen jeg har opplevd. Fra vi kom ut fra sykehuset så kom riene hvert 30 sekund, og vi måtte stoppe slik at jeg fikk pause. Hahah, FOR EN TUR! Verste butikkturen jeg har hatt, ever.  Vi kom oss frem tilslutt, men det var ikke bare-bare.

Riene ble bare sterkere, og flere stoppet og spurte om vi behøvde hjelp, eller om de skulle kjøre oss tilbake til sykehuset. . Men vi takket høflig nei, fordi vi hadde jo fått beskjed om å gå. Det funket tydligvis på hele prosessen, for det ble vondere og vondere, og hyppigere og hyppigere. Men vi kom oss tilbake til sykehuset til slutt. Da ble åpning sjekket igjen, og det var vell rundt 5 cm, så turen hadde hatt effekt. Men vi hadde vært borte over en time. En tur som egentlig tar 10 min, max. Hadde vi brukt over en time på, 

Normal
0

false
false
false

EN-US
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 Fikk tilbud om badekar, og takket jaaa! Det hadde jeg veldig lyst til. Jordmoren fylte badekaret, slokket lysene og tente stearinlys. Det var jo hyggelig, og veldig behagelig å ligge i vannet når riene slo inn. Jeg og kjæreste lo mye, for det hele var egentlig ganske komisk. Og da fikk jeg plutselig pressrier.

Jeg ble tatt ut av badekaret og kroppen skalv som bare det. Hele kroppen ristet . Jeg krevde epidural., det var mitt eneste krav.  Ble lagt i sykesenga, og dekket til med tepper for å ikke skjelve så mye.Fikk beskjed fra jordmor at det var for sent å få epidural, omg.

Etterhvert spurte jeg om å få strømsmertelindring, og det ble koblet på elektroder på ryggen. Det funket kjempe bra, og hjalp veldig på riene..


Normal
0

false
false
false

EN-US
JA
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 Jordmødrene var veldig oppmuntrende og støttende gjennom hele prosessen. Etter ei kort stund kom lille prinsessa til verden. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle greie å føde uten epidural, men jeg greide det jeg også!

 For en magisk og helt fantastisk følelse. Prinsessa var helt perfekt, og bittelita. Veide bare 2970 gram. Rolig og bedagelig lita jente, For en fantastisk opplevelse.

Barneklær til sommeren, ønskeliste

Alt fra Hm









Details; Hjemmelaget vognpose

Elsker denne vognposen som jeg har sydd selv. Inne i posen er det en tykk dyne, som kan tas ut og byttes med en som er tynnere når været blir varmere. Posen passer like godt i stokkevogna som i emmaljungavogna. Det tok en hel kveld på å lage denne, og jeg er veldig fornøyd. Brukte 500 kr på alt jeg behøvde av stoff , sikebånd, dyne osv for å få sydd en slik vognpose. 

Hva synes du? 

De fleste tar det for gitt

Å stå opp fra senga, å gjøre husarbeid, kjøre bil, leveret barnet i barnehage, dra på butikken, lage seg mat; Ja det er ting som er en selvfølge å klare. Noe de fleste tar for gitt, altså helt vanlige hverdagslige ting. Men nå som jeg har vært syk, har jeg ikke greid å gjøre noen av disse tingene. Og da får man litt annet perspektiv på hverdagen. De tingene man tar for gitt betyr plutselig veldig mye. 

Å bare sitte i ro hele dagen fordi man ikke greier noe annet, det er ikke noe verdig hverdag. Det er såå mye jeg har lyst å gjøre, bare å gå en tur, jogge, dra på butikken, leke med lilleprinsen.  Ja, alle de vanlige tingene man gjør i løpet av uken, I wanna do them all!

Den dagen jeg greier disse tingene igjen, ja, da skal jeg virkelig sette pris på at jeg greier det! Og være lykkelig for at jeg er frisk, og fungerer normalt

Tøft å være invalid

Oh… jeg har hatt det  utfordrende de siste dagene. Det å ikke greie å gå, eller lage seg mat. eller å bare stå opp fra senga uten hjelp, det er tøft det! Heldigvis har jeg en herlig familie som stiller opp. På Tirsdagen kom søs på besøk sammens med Ariana.Søs hentet lilleprinsen i barnehagen og laget middag til oss. Hun hadde kjøpt med mat, is og frukt og jeg fikk super hjelp fra henne. Setter så utrolig stor pris på at folk stiller opp for meg i denne utfordrende perioden. Det er ikke lett å ikke klare noe selv, og være så avhegig av andre. 

Lillesøster synes det var utrolig stas å få kose med tante som var på besøk, hun smilte fra øre til øre og var stråledne fornøyd. Så herlig! Ariana synes også det var stas å kose med søskenbarnet sitt. 
Etter at søs hadde vært her i noen timer, og småttisene hadde leket masse, kom kjæreste hjem for å hjelpe meg resten av kvelden. Han laget kveldsmat og ryddet masse. Superflink med andre ord, for det hadde hopet seg litt opp: 

Ned 1kg på en dag

Når man har så sterke og overdøvende smerter at man ikke greier å få i seg mat – den følelsen!! Føler meg bare kvalm og ingen mat frister. Slik har det vært siden ryggen raste sammen i går, smertene er så sterke at jeg er sykelig kvalm.

 

Og det vises på vekta. Får prøve å få i meg noe iløpet av dagen, for å ikke spise noe er en usunn måte å rase ned i vekt.

Fremover kommer jeg til å ha bilstolen på stokkevogna når jeg skal ut å farte, slik at jeg ikke behøver å bære den. Tilogmed en bilstol med nyfødt baby oppi er for tungt for ryggen min nå.

 

Dette kan bare gå en vei —-> oppover!