Hver gang jeg er innom Kappah så stopper jeg ved Newbieklærne. Jeg elsker disse plaggene, for absolutt alt i Newbie er så delikat og fint. Stoffet er herlig, og jeg ble så glad da de bestemte seg for å komme med større størrelser, slik at Lukas fortsatt kan bruke de. Når det gjelder mote så har høstsesongen alltid vært min favoritt, da kommer det mye fint i butikkene. Newbies høstkolleksjon finner dere i butikkene fra uke 35, gled dere!
Da jeg var gravid måtte jeg låse meg inn
Da jeg var gravid ville jeg holde graviditeten hemmelig så lenge som mulig. Det gikk greit med tanke på at magen brukte en stundt på å komme tydelig frem, men det var ikke alltid like lett for meg. Jeg husker i starten av graviditeten, da hadde jeg sterke magesmerter, blødning og kramper: Tenk deg å sitte på jobb å ha så vondt at du bare vil hyle og gråte, men så må du sitte å smile til kundene og late som ingen ting?!
I perioder måtte jeg gå ned i kjelleren på do, og bare sitte der, gråte og vri meg i smerte. Men jeg kunne ikke sitte lenge, for da ville jo noen merke at noe var galt. Derfor tok jeg meg alltid sammen, gikk ut til kundene og latet som ingen ting. Slik var det i flere uker… Jeg gråt på do, ringte mamma og ringte legen. Men tok på en maske som om alt var fint for resten av verden.
Det som er så rart nå, og grunnen til at jeg forteller dette, er at når jeg er på jobb nå om dagen, og går ned i kjelleren, da blir jeg sykelig kvalm og får frem alle følelsene jeg hadde i graviditeten. Alle minnene kommer tilbake, og jeg føler meg dårlig igjen. Merkelig egentlig, men sikkert ganske naturlig. Jeg husker godt hvordan det var å være gravid, spesielt når jeg er i kjelleren på jobb.
Heldigvis var graviditeten kun vondt istarten, for resten av svangerskapet var fantastisk, perfekt, og jeg stortrivdes som gravid. Det er en av de herligste følelsene i verden å kjenne liv i magen. Men den aller beste følelsen er å holde babyen sin i armene sine! <3 <3 <3
Babymagen 33 uker på vei <3 <3 <3
Og, jeg har gjort det
Jeg har vidreført min skodilla på Lukas! Nå som jeg har ryddet opp i min egen skosamling, og forminsket den med minst 50 par, så øker Lukas sin stadig. Men nå som han har begynt i barnehagen er det viktig å ha masse sko, slik at han har noe å bytte til hvis han for eksempel blir våt på beina. Her er noen av de nyeste innskuddene:
Elsker Kavatsko! Disse er en av favorittene. Kjæresten min synes også disse var utrolig fine, og han er svært kresen
Skoene helt til høyre med de lyse skolissene, er Superfitsko. De skal være gode å gå i
Tøflene i midten er fra Polarnopyret
Nå har vell Lukas rundt 20 par sko?!
My first day
I dag var jeg tilbake på jobb, og Lukas hadde sin første “ordentlige” dag i barnehagen. Heldigvis har vi fortsatt sommertid på jobb, slik at jeg slutter halv 4 istedet for 4, og Lukas får litt kortere dager i starten på den nye tilværelsen. Vi dro i barnehagen litt tidligere enn nødvendig, slik at jeg kunne være der en halvtime sammens med han å leke. Synes det er greit i starten ´, slik at han blir ordentlig trygg.
Det gikk kjempe bra i dag, han storkoset seg, og var mye ute å lekte. Men han sov bare 30 minutter, og var kjempe trøtt da vi kom hjem. Søtingen <3 Han sovnet med en gang jeg la han for kvelden.
For meg var det rart å begynne i jobb igjen, jeg kommer til å savne permisjonstiden og friheten. Men heldigvis har jeg en jobb jeg stortrives i, og dagene går kjempe fort!
Besøk av sommeren
På Lørdagen var vi så heldig at vi fikk et lite glimt av sommeren igjen. Været var strålende, og det var ganske varmt i sommersola. Jeg tok meg med Lukas, Søs og typen, Ariana, broren min og dama, og Johnny , fadderen til Lukas på tur opp til Rønningen. VI skulle spise lunsj, og plukke blåbær. Det var tydeligvis mange som har tenkt den samme tanken før oss, og det fantes ikke blåbær der. Vi brukte sikkert en halvtime på å plukke 20 bær, så vi ga opp ganske fort.
VI storkoset oss i sola på Rønningen, og totalt så brukte vi over 4 timer på turen. Jeg elsker slike stunder sammen med familien, det minner meg om barndommen. Lukas synes det var kjempe stas, og sprang rundt å leket seg i gresset, vi kletret i trærne, og disset. Han fikk smake på blåbær, og spiste god lunsj i sola.
Skuffet over helsevesenet
Dere som har fulgt bloggen min en stund har sikkert fått med dere at jeg konstant er trøtt og slapp. OG legene finner ikke ut av noe…!
Jeg kjenner på kroppen at ting ikke er som det skal være. Det er ikke normalt å være trøtt enda man har sovet hele natten, og på dagen i tillegg. Og at man er like slapp uansett hvor mye man hviler. Jeg har aldri hatt det sånn tidligere, og kjenner at kroppen ikke henger med. Det er tungt bare å løfte hånda, og jeg blir sykelig slapp bare av å gå en bitteliten tur.
Legene har tatt blodprøver, sendt meg på MR undersøkelse og hos nevrolog. Men alle sier: Vi finner ikke noe galt, og vi vet ikke hvorfor du er slapp.
Jeg har vært slapp over et år nå, og skjønner ikke hvorfor. Jeg er lykkelig, har en søt liten prins, det vakreste på jord, som sover hele natta, og generelt lite stress i hverdagen. Jeg elsker livet mitt, men denne slappheten legger en liten demper på ting, på grunn av at jeg ikke har energi til å gjøre alt det jeg ønsker å gjøre.
.
Må jeg komme med en diagnose selv? Må JEG fortelle legene hva de skal undersøke? Jeg godtar ikke et svar som “Vi vet ikke ….. ” For det å være slapp og trett over så lang peridoe er langt fra et godt tegn.
It just feels so weird
I morgen er jeg tilbake på jobb igjen, og denne gangen er jeg “back for good”. Nå er alt av permisjon brukt opp, og jeg skal tilbake i arbeidslivet for fullt. Eller, ikke for fullt, jeg skal jobbe 80 prosent. I morgen blir den første “ordentlige” dagen i barnehagen, hvor jeg ikke kan levere og hente når jeg vil. For jeg jobber full dag, og da må det blit full dag i barnehagen også. Jeg krysser fingrene for at det går bra.
Lukas er i dårlig form; forkjølet, og hadde litt feber i dag. Men satser på at han er i fin form til i morgen. Det ser ut som jeg har blitt smittet jeg også, for nå nyser jeg som bare det. Får hive i meg masse vitaminer og satse på at jeg slipper unna noe mer denne gangen.
Barnehageantrekk
Jeg har vært litt sløv med å ta bilder de siste dagene, men her er iallefall et barnehageantrekk fra denne uken.
Sokker/HM Body/Gant Shorts(/I dont remember) Strømpebukse/Name It
I feel crazy
Jeg har fått meg en ny hobby: Å dra til LEGEN!!
Ja, man skulle nesten tro at jeg har fått meg en ny hobby, som innebærer å dra til legen hver uke, og gjerne flere ganger i uken. Men det er det altså ikke; det er ikke min feil at de aldri finner ut hva som feiler meg.
Denne uken var jeg til nevrolog Duraj på Sirkus shopping. Det ble gjort mange tester, og han konkluderte meg at ingenting var galt, men han kunne ikke svare på hvorfor jeg har vært så sykelig slapp i over et år nå. Jeg hadde virkelig tro på at de skulle finne det ut hos nevrolog, men den gang ei. Han snakket om kronisk tretthet, men jeg fikk ingen diagnose. Så, hvis alle tester sier at kroppen min skal fungere, ja da bør den fungere.
Derfor besteme jeg meg for å endelig begynne å trene ordentlig igjen, og med trening, så mener jeg jogging; Jeg elsker å jogge. SÅ i går startet jeg dagen med en joggetur. Etter joggeturen gjorde jeg mye husarbeid, og etter noen timer hjemme, tok jeg enda en joggetur; Opp trappene i Granåsen og i skogen rundt. 2 joggeturer dag 1 er ikke verst! Og det føles helt fantastisk!
I dag var jeg til sjekk IGJEN! Denne gangen på Curato røntgen, for å ta bilder av ryggen. Jeg har skoliose, og den har nok blitt verre etter graviditeten. Hvis det har blitt noe verre så får jeg kanskje operasjon, selv om jeg helst ikke vil operere ryggen. Det høres skummelt ut. Er spent på resutatet som kommer om en uke, for da jeg var 16 år, var jeg 1 grad i fra å få operasjon.
Snart får jeg frikort hos legen, så mange ganger har jeg vært i år. Hahah, det er litt sick! Men igjen, det er ikke min feil altså…
Hvor ofte er du hos legen?
Livet kan være brutalt
PÅ Onsdagen var vi i begravelse. Begravelser er noe jeg virkelig ikke liker, det er alltid så trist. Denne gangen måtte vi ta farvell med ei fantastisk dame, et vakkert menneske, nemlig Lukas sin Oldemor. Jeg er utrolig glad for at Luaks rakk å bli kjent med henne. Under sermonien satt Lukas helt stille og fulgte med. Han var rolig og kjempe flink. Enda han var stuptrøtt etter en lang dag i barnehagen UTEN dupp. Etter en trist, men fin sermoni møttes vi på Louiselyst gård for å minnes Farmoren til samboeren min.
Hvil i fred vakre menneske
































