I dag hadde ikke Lukas sovet mer enn 20 minutter før navnefesten, ikke sovnet han da vi var der heller, men han sovnet i bila på vei hjemover. Da jeg løftet han fra bila og over til senga hans, våknet han naturligvis. Jeg måtte jo kle av han finstasen å gjøre han klar til kvelden. Da begynte han å hylgråte, for da ville han ammes. Det vil han ofte når han skal sove, og jeg skjønte jo med en gang hvorfor han gråt. Problemet var at jeg satt fast i kjolen min, med glidelåsen på ryggen!
Pappsi var ute i bila fortsatt, for å rydde ut alt stasjet vi hadde hatt med oss, og jeg så i vinduet at det var en stund til han kom inn. Derfor forsøkte jeg febrilsk å komme ut av kjolen uten hell. TOk i alt jeg hadde i håp om at glidelåsen på ryggen skulle bli presset opp, MEN det endte med at hele kjolen REVNET! HELE VEIEN FORAN, FRA HALSEN NED TIL MAGEN! Og da snakker vi om FAVORITTKJOLEN MIN! One of a Kind, en kjole jeg aldri kommer til å finne i noen butikk igjen. Huff,!! Men hva gjør man vell ikek for sine søte små?
Huff det var ikke gøy! vet ikke hva jeg hadde gjort hadde det skjedd med min favoritt kjole
Sabrina Mydland: nei, jeg er litt trist, men prøver å ikke tenke på det, jeg har jo trossalt over 200 kjoler.
Hahaha, huff!
Det er iallefall en historie.. 😉
Sol: hehe,det er sant 🙂