Barnehagestart; derfor gruer jeg meg

Nå er det bare timer igjen til barnehagestart! Jeg gruer meg og er spennt på en gang. Jeg har tusen spørsmål som surrer rundt i hodet mitt, og mange tanker. 

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg gruer meg så mye, derfor tenker jeg å dele med dere litt av det  som surrrer oppe i hode mitt akurat nå:

  • Hvordan vet jeg at Lukas trives?
  • Hvordan vet jeg at de passer på han godt nok?
  • Hvordan vet jeg at de viser omsorg, er forståelsesfull og gir han nok oppmerksomhet?
  • Hvordan vet jeg om de behandler han rettferdig?

 

Dette er ting som er viktig for meg. Jeg greier ikke å stole på at “fremmede” mennesker skal passe på gullungen min. Men jeg er utrolig glad vi kunne vente med barnehagestart til Lukas er akkurat 1,5 år. Han er klar for det nå. Jeg ville aldri ha sendt fra meg en mindre baby i barnehage, og synes synd på de som ikke har noe annet valg.

Hadde dette vært en perfekt verden så kunne Lukas ha vært i barnehagen i ca 3 timer et par dager i uken, for han elsker jo å leke med barna. Og han stortrives hver gang vi besøker barnehagen. Men vi lever ikke i  en perfekt verden, og vi er avhengig av å jobbe. Pappsen jobber fulltid og går skole fulltid, mens jeg jobber 80 prosent. Heldigvis får Lukas iallefall en dag ekstra fri i uka. Den skal vi nyte og finne på masse gøy sammen! Det blir mamma og Lukas tid <3 <3 <3 

Blir spennende å se hvordan dette kommer til å gå. Jeg håper jeg greier å slappe av litt mer etterhvert når jeg ser at det går bra.

Flere som gruer seg til barnehagestart? 

 

1 kommentar

Siste innlegg