Lille prinsessa vår var ikke så veldig ivirg på matfronten sine første levemåneder. Det var så ille til tider at jeg ble oppriktig bekymret. Jeg tok henne med både til helsestasjon flere ganger, og hos lege. Vi var tilogmed en tur innom ammepoliklinikken på sykehuset, og de gjorde meg bare enda mer bekymret. Ingen fant noe galt med baby, hun ville bare ikke spise. Fikk tips om å gi flaske, men hun nektet å drikke fra flaske også. Ingen ting hjalp, og vekta gikk så vidt oppover. I en alder av 2,5 månder var hun fortsatt som en nyfødt baby på vekta.
Så bestemte jeg meg for å ta henne med til kiropraktor. Det skulle vise seg å være en smart beslutning. Det viste seg at hun hadde en låsning i nakken, som ga henne smerter når hun spiste. Etter 3 behandlinger var låsningen borte, og vi dro til syden.
VIPPS! For en underverk. Hun ammet som aldri før, og endelig var det amming uten ville protester og gråting. Hun ammet lenge, og var strålende fornøyd. Og etter sydenturen da vi besøkte helsestasjonen igjen, fikk vi se endringer på vekta:
Endelig lå hu over den nederste røde streken på grafen deres! (hun hadde fulgt den røde streken i 3 måneder, men nå var vekta 1 mm over den kritiske røde streken!) Hurra
Siden vekta har gått så sakte oppover har vi vært på hyppige vektkontroller. En baby bør legge på seg 200 gram i uka de første ukene, og prinsessa vår la på seg rundt 20 gram.
Forrige uke var vi på en ny vektkontroll! Jeg var utrolig spent, og ble veldig glad da jeg fikk vite at hun har lagt på seg godt! Akkurat som hun skal. Hurra! Vekta er så bra nå, at vi slipper videre vektoppfølgning. Babyen er så fornøyd og spiser som en helt! Jeg er utrolig glad at jeg ikke ga opp amminga da det stod på som verst, vi kom oss gjennom det til slutt
Uffda! Var nok lurt det ja! 😮