Det var en gang ei jente på 18 år. Hun kunne spise hva hun ville, og så mye hun ville av alt. Hun la aldri på seg, og var ganske så tynn. Hun var også ekstremt glad i godis, og siden hun aldri la på seg så var det bare å spise så mye man orket da. Denne jenta fikk høre av mammaen sin en dag : " en dag kjære venn, så vil kroppen reagere annerledes på alt godteriet"
Og jammen hadde denne mammen rett.
I dag kan jeg ikke spise hva som helst og forvente at det ikke går utover kroppen. Jeg veier mer nå enn da jeg var 18, og etter to barn er ikke kroppen det samme som den var. Men likevell er jeg kjempe stolt, for det er denne kroppen som har bært frem to fantastiske vidunder, så jeg kan egentlig ikke være misfornøyd. Men uansett, jeg ønsker å trene å gå ned mer i vekt. For å bli mer meg selv igjen.
Helt siden jeg var i tenårene har jeg elsker å jogge. Etter skoletid jogget jeg alltid en runde på 1,5 timer, og skorkoset meg. Jogging var livet, sammens med mange andre ting selvfølgelig. Jogging har alltid vært en stor lidenskap som jeg har prioritert i hverdagen.
Joggingen tok brått slutt da jeg jogget en dag i svangerskapet med lilleprinsen. Joggeturen endte nemlig med en blødning, og jeg ble livredd for å løpe igjen. Alt gikk heldigvis fint, men med baby og mindre tid til trening, så ble joggingen nedprioritert. Med en rygg som streiker bare jeg rører på meg, så følte jeg en periode at jeg ikke kunne jogge. Jogging gir meg smerte, det var jeg overbevist om. Det skal så lite bevegelse til før det gjør vondt i den dumme ryggen.
SÅ ble jeg plutselig dritlei en dag, for ikke så lenge siden. Lei av å ha vondt, å lei av å ikke kunne gjøre det jeg ville! Derfor la jeg ut på min første joggetur på noen år. Nå var det nok! Og jammen var det verd det. SÅ levende er det lenge siden jeg har følt meg. Jeg kjente delvis smerter i ryggen men presset på likevel. Og dagen etterpå var ryggen helt fin! SMERTEFRI. wowhooo, såååå verd det. En fantastisk følelse.
Derfor fortsatte jeg selvfølgelig med joggingen og har holdt på i rundt 3 uker nå, 3-4 joggeturer hver uke. Jammen er det deilig å kunne jogge igjen. Ryggen har blitt mye bedre, det er mindre smerter og jeg tåler mer før det gjør vondt. At jeg ikke fant ut av dette tidligere! Nå skal jeg iallefall fortsette å gjør det jeg liker mest; jogge ute i skog og mark. SÅ regner jeg med at både kondis og kropp kommer på plass etterhvert
Liker du å jogge?
Så bra! Ble glad av å lese dette, veldig glad på dine vegne 🙂
Jeg liker faktisk bedre å jogge nå, enn hva jeg noen gang har gjort. Tror det er siden jeg for første gang merker at det blir lettere for hver gang jeg er ute å løper 🙂 <3 Ha en fin dag!
Godt å høre! Gleder meg selv kjempe masse til snøen smelter bort og det blir noen varmegrader så jeg kan begynne å jogge ute 🙂 Er så kjedelig på mølla i forhold til ute!