Her om dagen ble vi enige om at mamma skulle komme på middag hos oss, men jeg er absolutt ingen husmorsemne. Jeg tror mamma egentlig visste at hun selv kom til å ende opp med å lage middagen. Hahha, er det mulig liksom? Det er litt av en kontrast mellom meg og søstera mi, for når hun inviterer på middag er det alltid noe storslagent. Ofte med hjemmelaget dessert i tillegg til et perfekt middagsmåltid. Skulle gjerne ha hatt litt av matkunnskapene hennes, men hos meg har det aldri vært noe interesse for matlaging. Jeg foretrekker å få det servert. Det henger nok sammen med at søstera mi alltid laget mat til oss da vi flyttet hjemmefra, og da jeg flyttet inn med samboeren min, så tok han seg av matlaginga fordi han trives med det.
Det å lage mat er nemlig noe av det kjedeligste jeg vet, jeg gjør det kun fordi jeg må. Og det merkes på smaken! Om man elsker å lage mat, og gir litt ekstra i matlagingen så smaker det jo så mye bedre. Jeg håper interessen for mat kommer etter hvert, slik at jeg en dag blir flink til det jeg også. Men foreløpig så ser jeg ikke snev av den for å si det mildt.
