Jeg har gått ganske lenge nå å tenkt på det å bli blodgiver. Jeg føler at jeg har lyst å bidra med noe som kan hjelpe andre. I tillegg har jeg den mest sjeldne blodtypen, og sykehsene har jo mangel på blodgivere. Hvor flott ville det ikke ha vært å kunne reddet liv ved å gi blod til de som trenger det?!
Jeg har faktisk opplevd at noen i slekta har hatt behov for å få blod, og vært veldig takknemlig for alle de friske menneskeskene som har donert blod og hjulpet til. Det eneste som har hindret meg i å gjøre det samme så langt, er at jeg er livredd sprøyter og blod. Når jeg tar over 7 glass blodprøver hos legen – da besvimer jeg. Dessuten har jeg hørt at man må gi ganske mye blod på en gang når man er blodgiver. Noen som har noen erfaringer å dele?
Er du blodgiver?