I går var det solskinn selv om dagen startet med frost på bakke og på bilvinduer. Jeg vet det er en av siste dagene vi har på lenge med godvær, for fremover ser det ikke særlig pent ut. Da var det bare å pakke med seg tingene å legge ut på tur da. Etter barnehage og jobb møtte vi søstera mi, barna hennes, og mamman vår, og la ut på skogstur. Søs hadde baket pizzasnurrer som vi koste oss med til middag.
I går hadde vi en veldig trivelig lunsj hjemme hos pappa. Vi var ikke forberedt på den heftige serveringen vi fikk, det var nemlig så mye god mat at vi gjerne kunne droppe middagen den dagen. Vi fikk servert både hjemmelaget tomatsuppe og nystekte pizzasnurrer. Noe for enhver smak, og barna spiste som noen helter de også. Til dessert ble det servert to forskjellige kaker, og jeg følte hele gjengen rullet hjem da vi snu snuten hjemover. Det er lenge siden jeg har vært så mett.
Det var et gledelig gjennsyn for barna å møte bestefar. De lo og hadde det veldig moro i flere timer. Så var det veldig stas å få leke på rommet til tante Kristin ikke misnt, der er det nemlig veldig mye spennende, og en herlig seng å hoppe i!
Men tilbake til overskriften. Mange synes at jeg og Søstera mi likner veldig på hverandre. Dere får dømme selv på bildene under. Det er kanskje ikke så rart vi er like, vi er jo tross alt søstre. Men vi har ikke samme mor, kun samme far.
I går hadde jeg endelig mulighet til å dra på en lang løpetur i skogen, og siden jeg hadde god tid, så bestemte jeg meg for å prøve en ny løype. Jeg var godt utstyrt med GPS og fitbit, og var klar for en lang løpetur i finværet. Men så idyllisk skulle det ikke bli.
Det tok ikke lange tiden før jeg presterte å rote meg bort i skogen. Jeg er ikke den med den beste retningssansen, og jeg følte jeg havnet på ville veier. Men heldigvis hadde jeg GPS med meg i appen på telefonen. Da var det bare å ta frem mobilen, og finne ut hvor jeg var. Men så lett skulle det altså ikke være.
I samme sekund som jeg åpnet mobilen, presterte den å slå seg av. Selv om jeg hadde over 34% strøm. OMG! Er det ikke typisk. Da begynte jeg å bli litt stressa. Jeg er fortsatt plaget med intens tørrhoste, og når jeg løp så ble det til tider tungt å puste. Og nå var jeg på ville veier i tillegg. Det skal faktisk ikke mer til før jeg blir skeptisk til situasjonen.
Men når man er i skogen, er det mange ting i naturen man kan bruke for å finne veien. Jeg hørte en bekk som rant i nærheten, og tenkte det var logisk at bekken ledet ut i vannet jeg var på vei til. Derfor bestemte jeg meg for å følge bekken. Det viste seg å være lurt, for plutselig kom jeg frem til vannet, og da visste jeg hvor jeg var. Turen gikk rett hjem da jeg fant den kjente stien, for uten musikk på øret er det ikke det samme å være på løpetur. Men jeg fikk meg iallefall en 40 minutters runde, og det er ikke verst det heller.
Denne parfymen fikk jeg her om dagen, og jeg greier egentlig ikke å bestemme meg om jeg liker den eller ikke. Men den passer til navnet sitt iallefall, for den lukter i det minste rent! Sikkert en helt ok hverdagsparfyme, men ikke noe mer enn det.
Forrige Torsdag begynte formen min å bli dårlig. Jeg hostet og frøs, tårene rant og jeg følte meg elendig. På Fredagen toppet det hele seg og da fikk jeg magesmerter som ble så uutholdelig at jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg takket for meg på jobb, og dro rett hjem til senga. Der lå jeg i 4 timer i strekk under dyna for å få varmen i meg. Og resten av helga lå jeg på sofaen! Ja, nesten hele helga tilbragte jeg i sofaen, det er ikke tull en gang.
Jeg tror ikke jeg har opplevd en så lite givende helg på lenge. Utrolig kjedelig med andre ord. Og man skulle i det minste tro at man rakk å bli frisk ved å tilbringe flere dager på sofaen, men neida. SÅ lett er det ikke. Jeg sliter fortsatt med hosteanfall som er så ille at tårene triller, men heldigvis føler jeg med bitte litt bedre bedre, og fungerer greit om dagene. Verst er det faktisk på natta, da ligger jeg ofte å hoster flere timer i strekk. Det er så ille at jeg våkner opp av det til og med. Det er både slitsomt og kjedelig. Nå må jeg bli frisk igjen, orker ikke en flereukerslang forkjølelse.
Slenger med noen bilder fra Torsdagen, da jeg tok med søstersen og barna på tur i skogen. Vi grillet og storkoset oss i finværet. Det er viktig å nyte godværsdagene, for det er vell ikke lenge til høsten slår til for fullt!
