Her om dagen, ja det begynner å bli noen uker siden nå men, hadde jeg noen timer for meg selv litt sånn uplanlagt. Og da benyttet jeg meg av muligheten til å dra på en lang løpetur. Jeg løp til sammen i cirka 70 minutter, og da jeg nærmet meg hjemmet vårt, opplevde jeg noe utenom det vanlige..
I skogen har de hengt opp plakater at det er pågående elgjakt, og at man kan oppleve å se elger fordi de beveger mye mer på seg i denne perioden. Jeg har enda til gode å møte på elg i skogen, men ved hjemme vårt, der slapp jeg ikke unna. Skulle tro man er trygg når man er så nærme husdøren, men den gang ei. For rett ved hjemmet vårt møtte jeg på en diiiger elg! Den stirret på meg og jeg stirret tilbake. Overraskende nok ble jeg ikke redd, for elgen virket ikke noe truende. Etter å ha stirret på hverandre i 5 minutter snudde den og løp sin vei. Og det var da jeg oppdagen elgkalven som stod like ved. Det kunne ha blitt en farlig situasjon, men heldigvis var jeg ikke så truende ovenfor elgen, så denne gangen gikk det bra. Puuh..
Jeg har alltid elsket Kavatsko som førstegangssko, og de skoene jeg liker så mye, går ikke til høyere størrelse enn 24. Men siden lillesøster bruker den størrelsen nå, så fikk vi heldigvis tak i disse søte rosa Kavatskoene. Det finnes ingen sko som er finere, jeg elsker disse! De finnes i mange forskjellige farger, og kavat har også mange andre design. Et utvalg av Kavat sko finner du blandt annet i denne nettbutikken.
De som kjenner meg godt vet at jeg elsker å prate. Jeg prater hele tiden, og går sjelden tom for ord. Jeg bruker laang tid på å komme til poenget i historiene mine, bare for å få sagt flest mulig ord på veien. (haha, ja jeg tror det føles litt sånn for de som skal høre på) Uansett, jeg babbler mye, og til tider for mye.
På Lørdagen mistet jeg stemmen min! Når jeg forsøker å prate kommer det bare frem et lite piiip. Og for meg som elsker å prate, så føles det litt som å være fanget i egen kropp. Det er så mye jeg gjerne skulla ha sagt, men jeg får det ikke frem! Sikkert litt godt for de rundt meg, at jeg endelig prater litt mindre. Men for meg er det vanskelig!
Når jeg møter folk som hilser, eller dama i butikken som spør om jeg vil ha pose, og jeg ikke sier noe, ja da føler jeg meg uhøflig. Jeg føler at jeg virker sur som ikke sier et ord. Men jeg har innsett at kroppspråket kan kompensere for språket, og når man ikke har mulighet til å få frem ord, så blir kroppspråket så mye viktigere. Nå MÅ jeg bruke kroppsråket for å være hyggelig og høflig mot de jeg møter på min vei. Det er nemlig mye man kan få sagt med kroppspråk, det har jeg erfart disse dagene.
Jeg hadde en utfording her om dagen da jeg skulle bestille time hos legen. Hvordan bestiller man time på telefon uten stemme? Egentlig måtte Alex hjelpe meg, men siden telefonkøen var så lang så måtte han dra på jobb før jeg kom igjennom. Men da det endelig ble min tur, så greide heldigvis damen på andre enden å tyde pipene mine. Hun fikk iallefall med seg fødselsdato og at jeg måtte ha time ASAP. Time ble det, og virus er konklusjonen. En uke uten å bruke stemmen, så får jeg HÅPE den kommer tilbake rimelig kjapt.
Det er nemlig vanskelig å være stemmeløs når man har små barn. Jeg får ikke sagt noe om de krangler, jeg greier ikke svare på det de spør om, og siden jeg ikke svarer så tror de ikke jeg hører hva de sier. Og det er tungvindt, for jeg greier ikke å være den mammaen jeg ønsker å være. Krysser fingrene for at stemmen er tilbake fort, for jeg merker det er tungvindt uten taleverktøyet inntakt!
Noen som har noen gode råd eller tips for å få tilbake stemmen? (helt ærlig så trodde jeg ikke stemmen skulle være borte så lenge, dette har jeg aldri opplevd tidligere. Så nå trenger jeg gode råd)
Siden vi nesten hadde tre hele dager i Østersund, måtte vi finne på noe annet enn badeland og shopping. Vi var utrolig heldige med været, for selv om det var meldt regn hele ferien, så var det faktisk sol alle dagene, utenom dagen vi kom dit. Etter å ha søkt litt rundt, så kom jeg over et tips på en mammagrupppe på facebook. Der var det ei som tipset om Jamtli, et museum i Østersund. Og det måtte vi selvfølgelig sjekke ut.
Det at vi valgte å ta turen til Jamtli er det beste valget vi kunne ha tatt. Jeg ble utrolig overrasket over hvor stort det var, og hvor mye spennende det var å se. Først var vi inne på museumet og så alle utstillingene der. Veldig mye spennende både for oss og for barna, og for å komme seg ned til utstillingene kunne man rutsje gjennom en drage! en fin start på en spennende opplevelse. Barn under 18 år har gratis inngang, mens vi som er over 18 betaler 80 kr per person. Veldig billig for en så spennende opplevelse! Da vi hadde sjekket ut hele området innendørs, tok vi turen til parken utenfor. De har nemlig utstillinger utendørs også, og et område med masse dyr. Barna fikk mate geitene og kaninene, noe som var veldig koselig i solskinnet. Har desverre ingen bilder fra det herlige uteområdet, for mobilen min døde underveis, og kameraet var pakket ned. Men det må bare oppleves, så skal du til østersund, så må du ta turen innom Jamtli. Vi presterte faktisk å utløse alarmen da vi tittet på utstillingen. Barna synes nemlig det var spennende å holde i gjennstandene de skulle se på, og det skulle ikke mer til før alarmen gikk. Men de som jobbet der tok det veldig pent altså. En perfekt avslutning på en superkoselig ferie! Håper alle har hatt en fin høstferie.
På Torsdagen startet høstferien for vår del, og turen skulle gå til Sverige. Men før vi tok fatt på bilturen over grensen, måtte vi bytte til vinterdekk. Jeg måtte stå opp klokken 5 på morgenen for å rekke det hele. Lillesøster fikk bli med på turen til Lade, hvor vi har dekkene på dekkhotell, og gutta i butikken brukte ikke mer enn en halvtimes tid på å skifte dekkene! Da var det bare å dra hjem å hente resten av gjengen å ta fatt på turen til Østersund.
Jeg er utrolig glad vi skiftet dekk, for ved Storlien snødde det som bare det. Landskapet var hvitt, og flere av bilene som kom i mot oss var dekt med snø. Snøen ga meg faktisk litt julestemning, og været påvirket ikke føret noe særlig, så det gikk veldig greit. Da vi nærmet oss Åre kom snøen som regn istedet, og som snø enda høyere oppe på fjellet. Vi tok første stopp i Året, og spise en deilig lunsj der. Da vi kom frem til Østersund sjekket vi inn på hotellet før turen gikk videre på Shopping. Det regnet dagen vi kom, og det var egentlig en perfekt dag til å titte i butikkene. Faktisk så synes jeg matbutikkene er mer spennende enn klesbutikkene, men vi var både innom lekebutikker, klesbutikker og haugevis med matbutikker! På kvelden ble det tid for et langt bad, for vi hadde nemlig badekar på hotellrommet. Magisk! Hotellet vi lå på heter Scandic Østersund City, og er et helt greit hotell midt i sentrum. Det er gangavstand til gågatene og alt man behøver. Hotellforkosten kunne absolutt vært bedre, men dette er en helt grei plass å bo om man skal til Østersund. På morgenen på Torsdagen fryktet jeg det ikke skulle bli noe av turen vår til Sverige, for formen min var ikke noe særlig bra. Jeg vurderte å bytte ut ferien med en tur til legen, men vi endte opp med å dra likevell, noe jeg er veldig glad for i ettertid. Formen har vaklet hele turen, og siste dagen endte jeg tilogmed opp stemmeløs. Men vi har likevell klart å storkose oss, barna har storkoset seg de også, Dag nummer to gikk turen til Storsjøbadet. Der storkoset vi oss i alle bassengene, og barna hadde det veldig moro i skliene. Vi holdt ut i to timer, og selv om jeg fryktet formen skulle bli mye verre, så var den uendret selv om vi hadde vært i badeland. Og enda vi hadde badet i flere timer, så ble det bading igjen i badekaret på hotellet da vi kom tilbake dit. Senere på dagen tuslet vi litt i gågaten, og fikk kjøpt et kostyme til halloween. Ellers fant vi ikke så mye annet.
I går var det solskinn selv om dagen startet med frost på bakke og på bilvinduer. Jeg vet det er en av siste dagene vi har på lenge med godvær, for fremover ser det ikke særlig pent ut. Da var det bare å pakke med seg tingene å legge ut på tur da. Etter barnehage og jobb møtte vi søstera mi, barna hennes, og mamman vår, og la ut på skogstur. Søs hadde baket pizzasnurrer som vi koste oss med til middag.
Det er så vakkert i skogen når det er solnedgangen, det er helt ubeskrivelig.Pizzabollene som var laget med Pesto, inspirert av lunsjen vi fikk hjemme til pappa i helgen Det var kaldt ute i skogen, men vi var godt kledd i både ull, luer og votter. Dessuten hadde vi med kakao i tillegg, noe som gir litt varme Det var gøy for barna å leke Sistenmed bestemor
I går hadde vi en veldig trivelig lunsj hjemme hos pappa. Vi var ikke forberedt på den heftige serveringen vi fikk, det var nemlig så mye god mat at vi gjerne kunne droppe middagen den dagen. Vi fikk servert både hjemmelaget tomatsuppe og nystekte pizzasnurrer. Noe for enhver smak, og barna spiste som noen helter de også. Til dessert ble det servert to forskjellige kaker, og jeg følte hele gjengen rullet hjem da vi snu snuten hjemover. Det er lenge siden jeg har vært så mett.
Det var et gledelig gjennsyn for barna å møte bestefar. De lo og hadde det veldig moro i flere timer. Så var det veldig stas å få leke på rommet til tante Kristin ikke misnt, der er det nemlig veldig mye spennende, og en herlig seng å hoppe i!
Men tilbake til overskriften. Mange synes at jeg og Søstera mi likner veldig på hverandre. Dere får dømme selv på bildene under. Det er kanskje ikke så rart vi er like, vi er jo tross alt søstre. Men vi har ikke samme mor, kun samme far.
Forrige Torsdag begynte formen min å bli dårlig. Jeg hostet og frøs, tårene rant og jeg følte meg elendig. På Fredagen toppet det hele seg og da fikk jeg magesmerter som ble så uutholdelig at jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg takket for meg på jobb, og dro rett hjem til senga. Der lå jeg i 4 timer i strekk under dyna for å få varmen i meg. Og resten av helga lå jeg på sofaen! Ja, nesten hele helga tilbragte jeg i sofaen, det er ikke tull en gang.
Jeg tror ikke jeg har opplevd en så lite givende helg på lenge. Utrolig kjedelig med andre ord. Og man skulle i det minste tro at man rakk å bli frisk ved å tilbringe flere dager på sofaen, men neida. SÅ lett er det ikke. Jeg sliter fortsatt med hosteanfall som er så ille at tårene triller, men heldigvis føler jeg med bitte litt bedre bedre, og fungerer greit om dagene. Verst er det faktisk på natta, da ligger jeg ofte å hoster flere timer i strekk. Det er så ille at jeg våkner opp av det til og med. Det er både slitsomt og kjedelig. Nå må jeg bli frisk igjen, orker ikke en flereukerslang forkjølelse.
Slenger med noen bilder fra Torsdagen, da jeg tok med søstersen og barna på tur i skogen. Vi grillet og storkoset oss i finværet. Det er viktig å nyte godværsdagene, for det er vell ikke lenge til høsten slår til for fullt!
Nå begynner vi å bli bortskjemte her i huset altså. Søstra mi er så flink ti lå invitere oss på middag, vi har jo nesten vært der en gang i uken den siste tiden. Jeg elsker at hun lager mat, for alt er bare så ubeskrivelig godt. Det er ingen som laget mat som henne, og hun overrasker stadig vekk både med nye smaker og sin kreativitet. Å komme sliten og sulten etter jobb, ved middagsbordet hennes, det er magisk.
I går hadde hun laget en gryte, med salat og rundstykker ved siden av. Og til dessert fikk vi den beste kaken jeg har smakt (det er kanskje ikke kake, men siden jeg ikke har peiling, så kaller jeg det bare det) Den bestod av varme blåbær og skogsbørt, men en herlig topping. Denne serverte hun med is ved siden av. Ubeskrivelig godt. Må bare oppleves!
Barna storkoset seg sammen som alltid, og Emma og Linnea har blitt så gode venner. Siden formen min ikke var helt på topp, så ble det ikke noen utendørs leking denne dagen. Jeg holdt nemlig på å sovne på Sofaen til søs. Og da jeg kom hjem, sloknet jeg 21.00. Det er ikke normalt altså ? selv ikke til meg å være. Men nå er jeg er veldig forkjøla og har hodepine og halsvond. Satser på å bli topp til helga!
Der hun bor har de og en fantastisk utsikt, og i går måtte jeg bare nyte solnedgangen. Jeg har virkelig begynt å sette pris på slike fantastiske dager, men enn noen ganger tidligere. Det nydelige høstværet gjør virkelig noe med meg.
På Lørdagen dro vi på Åpen brannstasjon på Sluppen, selv om vi hadde vært på trening og hadde det litt travelt for å rekke det. Været var strålende så det var en perfekt dag å være ute å se på brannbilene, møte Bjørnis og teste ut brannslangene. Vi kom dit cirka en time før stengetid, og det var helt perfekt. Det var nemlig nesten ingen kø, og det hadde roet seg litt med besøkende. Mange hadde dratt hjem, og vi fikk prøve alt vi ønsket uten å måtte vente timesvis for å få det til. Og når man har med barn, så er det helt greit å slippe unna den verste køa.
Barna fikk teste brannslangen, de fikk sitte i brannbilen, og ikke minst – hilse på Bjørnis. Lillesøster var mer skeptisk nå enn hu har vært tidligere, så hun observerte heller på avstand. Barna fikk hver sin Is, og hele gjengen storkoset seg i Høstsola.
