For noen dager siden la jeg meg i 23-tiden. Jeg legger meg som regel rundt den tiden, og sovner alltid veldig fort når hodet treffer puten. Klokken 01.00 ble jeg vekket av samboeren min som kunne fortelle at strømmen hadde gått, og han lurte på hvor alle talglysene var. Bare å høre at strømmen hadde gått gjorde meg stressa, men mest fordi telefonen var tom for strøm. Å ikke ha mulighet til å lade den gjør meg urolig, og da våknet jeg selvfølgelig. Det stormet som bare det utenfor, og det hadde kommet masse snø!
Dagen etter var det fortsatt storm. Men innimellom snøstormen, dukket sola opp på himmelen. Det varte ikke lengre enn noen 10-minutter om gangen, men når solen skinte var det fantastisk. Lillesøster hadde lyst å gå på skitur da solen skinte, men vi følte det var litt lite fristende fordi solen kunne forsvinne når som helst og bli erstattet med snøstorm.
Men likevel så bestemte vi oss for å legge ut på tur, og det er jeg utrolig glad for at vi gjorde. Vi hadde sol nesten hele veien, og når det snødde litt, så slapp vi heldigvis unna stormen. Vi hadde en nydelig tur.. Helt til jeg skulle ned en bitteliten bakke (ja faktisk den miste bakken på hele turen) og jeg presterte å tryne på slutten av bakken fordi jeg krysset skiene. Er det mulig? Jeg lå der med beina rett i været og trynet i snøen, heregud, det var så ille at jeg fikk latterkrampe. SÅ der lå jeg da, med beina i været, kald i ansiktet med latterkrampe. Og min kjære samboer som går så fort på ski, og allerede var langt forbi neste sving, fikk ikke med seg noe som helst. Det tok litt tid før jeg fikk kavet meg opp av snøen for å si det sånn.
Men alt i alt, en herlig tur.
