I går satte jeg rolig i sofaen og koset med kaninen vår. Jeg elsker å kose med han, for vanligvis er han snill og kosete. Og kontakt med dyr gir meg vanligvis indre ro. Men plutselig helt ut av intet, hoppet han opp og glefset til meg i haken. Jeg blødde en liten stund, og fikk en rift på haken. Det skyldes mest sannsynlig hormonell adferd, og vi må nok kastere han etterhvert. Det er det beste for kaninen, har jeg hørt, og nå har vi utsatt det litt for lenge. Så spørs om det blir kastrering før jul på denne lille karen, selv om jeg hadde håpet vi skulle slippe.
I dag måtte jeg ringe legesenteret for å høre om det var nødvendig å ta oppfriskningsdose på stivkrampevaksinen, og det mente de at det var. Jeg har ikke tatt den siden jeg var veldig lita, over 20 år siden tror jeg, og med dyr i hus er det lurt å ha den vaksinen innabords. Jeg fikk utskrevet resept på vaksinen, og fikk beskjed om å dukke opp på legekontoret for å få tatt den etter å ha hentet den ut på apoteket.
Men det å få tak i en dose med stivkrampevaksine var ikke bare-bare. Det var få apotek som hadde doser liggende, men til slutt fikk jeg informasjon om et apotek som hadde 6 doser igjen. Da var det bare å ta turen på apoteket på Byhaven å hente ut vaksinen min, for så å dra til legekontoret for å få den satt.
Etter jeg fikk koronavaksinen har jeg fått helt vaksineangst, og er så redd for bivirkninger. Med det ser ut til at det ble mindre plager etter denne , enn så lenge. så det er vel bare å senke skuldrene. Nå er jeg iallfall beskyttet, og slipper å tenke på stivkrampe om jeg blir bitt på nytt av denne lille rampen. 
