I romjula var vi invitert på Julelunsj hos Johnny på Singsås. Det er et godt stykke å kjøre, men jeg trives godt med å kjøre bil, og hører alltid på musikk når vi er på langturer. Men kjøreskillsa skulle virkelig ikke tilsi at jeg trives med å kjøre bil, for selv om jeg har hatt lappen siden jeg var 25 år, så er jeg ingen god sjåfør. Jeg har fortsatt mye å lære for å si det mildt.
Da vi var så nærme som 50 meter unna huset, greide jeg å sette meg fast i innkjørselen hos naboen. Og uansett hva jeg prøvde, så skled jeg bare bakover og følte jeg var på vei ned grøfta. Johnny bor på et stup, så det å skli ned grøfta er ingen spøk, han bor jo tross alt på toppen av et fjell. Heldigvis fikk jeg hjelp av resten av gjengen som glatt greide å få meg løs. Od da var det endelig klart for julelunsj.
Johnny og Tone hadde laget veldig god mat som alltid. Og barna de storkoset seg med maling, puzling og spilling. Veldig koselig!
Oi – skummelt hehe. Men bra det gikk bra. Greit å ha noen reddende engler der.