Da jeg var lita var jeg ei ordentlig hestejente. Hester og ridning var hele livet mitt, og min store altoppslukende hobby. Å leve i hesteverden er jo en egen livsstil, og jeg drømte lenge om å bo på småbruk med mange hester. Jeg drev med sprangridning, og hadde en fantastisk ponni jeg fikk ri, som het Barros. Da jeg mistet han ble aldri hestelivet det samme igjen. Men selv om jeg sluttet å ri da jeg mistet han, har jeg alltid hadd en drøm om å kjøpe meg hest igjen. Og jeg var sikker på at når jeg ble voksen, skulle jeg kjøpe meg en fantastisk spranghest.
Men så skjer livet, man får andre prioriteringer, og andre drømmer. Plutselig ble drømmen om å skape en famile det jeg ønsket mest i hele verden, og hele min verden bestod plutselig av å være mamma. Barnas behov kommer foran alt, og mine behov er ikke like viktige lengre. Nå er barna og kjæresten mitt store fokus, og med full jobb og andre aktiviteter, strekker ikke timene til.
Men selv om livet endrer seg, så ligger drømmen fortsatt langt bak der et sted, drømmen om å få meg hest. Selv om jeg ikke har muligheten til det ennå, så ønsker jeg å ta opp ridningen igjen, og tenkte det kanskje kunne være fint å få hest på for i første omgang. Så nå er jeg på leting etter en hest jeg kan ri en dag i uken. Det er jo en fin start. Spennende, for nå er det lenge siden jeg har ridd, men gud som jeg savner det!
