Det er ingen tvil om at trening gjør kroppen godt, og at den daglige joggeturen får meg i veldig godt humør. Men noen gangen føles Dørstokkmila som et maratonløp. Spesielt på de dagene det snør og blåser om hverandre. En slik dag hadde vi i går: Det var kommet noe nysnø, det blåste og snødde. Det var kaldt ute, og det fristet lite å ta med barnevogna å legge ut på løpetur.

Heldigvis vet jeg hvor godt en løpetur gjør for kropp og sjel, og det er alltid verd å ta turen. Derfor presset jeg meg selv ut døra, og la på sprang med barnevogna foran, i nysnøen. Trenger vell ikke forklare hvor tungt det var, for det sier seg kanskje selv? Beina føltes som to tunge blyklumper og det var ganske utfordrende å løpe min faste rute med både oppoverbakker og mye motstand. Det er lenge siden kroppen har verket så mye under trening før, men så vet jeg at jeg har så utrolig godt av det. Det er deilig å kjenne at kroppen jobber. 

Og som jeg visste, da jeg kom hjem så føltes det helt magisk. Jeg gjennomførte! Selv om tempoet var treigere enn vanlig, så fikk jeg i det minste gjennomført økten. Resten av kvelden benyttet jeg til å rydde i klesgarderoben. Jeg har alt for mye klær, og har i tillegg pakket bort flere 100 klesplagg som ikke er akuell for denne sesongen. Nå har jeg endelig fått gått gjennom alt, og har en diiiger sekk jeg skal gi bort. Det føles godt med vår-rengjøring nå før våren er her for fullt.