Nå er jeg sint

I går ventet jeg i spenning til klokken 16 for å høre hva Erna hadde å fortelle angående videre tiltak. Spesielt nysgjerrig var jeg på tiltakene rundt skole og barnehage, og hva som nå skjer videre etter påske.

Men for å være helt ærlig, jeg sitter igjen med flere spørsmål nå enn hva jeg hadde før pressekonferansen. Det er tusen spørsmål som ikke er besvart, og i noen sekunder skulle jeg inderlig ønske at jeg var journalist, slik at jeg fikk stille statsrådene noen kritiske spørsmål. For jeg synes det stilles alt for lite kritiske spørsmål av media som er tilstede og faktisk har mulighet til å stille disse spørsmålene.

 

At Erna sier de setter helse først, er jo bare tull. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette handler om økonomi. Den ENESTE grunnen for at de lar 1.-4 klasse og småbarn gå tilbake på skole og i barnehage, er fordi disser barna ikke kan passe på seg selv, og være hjemme alene. Send disse barna på skole og i barnehage for å få foreldrene i jobb, så er samfunnet i gang igjen. Money talks.

Det gjør meg egentlig kvalm å tenke på. Hvordan skal de greie å holde små barn med 2 meters avstand? Hvilke tiltak gjør det mulig? Små barn forstår ikke konsekvensene av å være for nære, eller å ta hendene til ansiktet. De trenger innimellom trøst, en klem eller nærhet. De leker med andre barn i nær kontakt – de leker ikke alltid på 2-3 meters avstand. De minste barna greier ikke å leve opp til 2meters regelen, og reglene rundt hygiene.  Og de ansatte greier ikke å sørge for at 30 barn ikke er nærmere enn 2 meter fra hverandre, det er umulig.

Større barn derimot, de forstår, de skjønner de må vaske henda, holde avstand, ikke nyse og alt det dær. Men å sende dem på skolen, påvirker ikke økonomien i så stor grad som det er å sende de mindre barna avgårde.  

Skulle gjerne likt å høre litt mer om tiltakene de skal innføre for at det skal være 100% trygt på skole og i barnehage. Det fikk vi jo ikke høre noe som helst om, for det er sikkert ikke klart enda. Men at de åpner, det har de klart, uten å ha en klar plan for hvordan dette skal fungere i praksis.

 

Det gjør meg kvalm at voksne som kan, skal sitte med hjemmekontor, mens barna skal sendes på skole og barnehagen som om ingenting har skjedd. Voksne greie å holde avstand de, og de greier å følge rådene. Men den gjør ikke barna. Forstå logikken de som kan.

 Det føles så bortkastet at jeg har holdt meg unna ALT av venner og familie de siste ukene, når smitten nå kan komme når som helst fra hvor som helst. Det gjør at jeg nesten har lyst å leve som normalt igjen å treffe alle i familien for å ta igjen for tapt tid. For er det trygt nok  å sende barna i skole og barnehagen, så er det betre trygt nok  å møte familien også. 

I disse gale coronatider blir jeg ganske fasinert av å lese kommentarfelt på VG og kommentarer som skrives på facebook, det er tydelig at mange har sterke meninger om dette temaet. Her har jeg samlet et lite knippe av kommentarene jeg har lest de siste dagene:

 

  • “Stakkars småbarnsforeldre og barn som skal være prøvekaniner for videresmitte av coronaviruset”
  • “Hvordan skal ungene greie å holde avstand? Mens idrett som fotball ikke får starte enda”
  • “Norge blir som Sverige”
  • Og de som virkelig vil kunne holde avstand, de kan ikke starte før noen uker senere. Lærerne trenger mer tid for å forberede seg for denne gruppen. Hvordan skal barn i barnehage og trinn 1.-4. klare smittevernsregler, og ikke være nærmere enn 2 meter osv. Ringer man hjem til foreldrene så de kan komme å trøste når noen gråter, eller skifte hvis det er noe i bleia?” 
  • “Erna har fått sjokk av alle milliardpakkene og kjører barneforeldre og lærere frem på barrikadene. Dette kan bli stygt”
  • “Kan noen fortelle meg hvordan smittevernstiltakene skal bli i en småbarnsavdeling i en barnehage? Snørret renner, kos skal dem ha i et kjør. Trøst og trygghet. Forklar småbarn smittevernsreglene da, kommer aldri til å gå bra!”
  • “Da var dugnaden over. Nå åpnes det for Italienske, og Svenske tilstander. Det va jo liten vits med alle disse tiltakene når de største smittebombene slippes først løs på samfunnet.
  • “Jeg har et barn i barnehage ig samboer som jobber i annen barnehage. Men jeg får vel bare fortelle mi sønn på 2 år at han skal holde 2 meters avstand fra lekekameratene sine. Min samboer får nok utlevert en smittefrakk ved bleieskift går jeg ut i fra. Nei, det blir nok coronasykdom på meg ser det ut som”
  • Nå skal jeg sende ungene mine på skolen for at vi skal finne ut med sikkerhet om i hvilken grad unger har betydning for smittespredning eller ikke. Det er ikke aktuelt. Jeg som forelder plikter å sørge  for at ungene mine har det trygt” 

Det jeg skulle likt å vist er om de er forberedt på at enda fler kommer til å bli smittet fremover, flere kommer til å ha behov for sykehusinnleggelse og flere kommer til å ha behov for respirator. Når de åpner samfunnet først for de barna som følger smittevernsreglene minst regner jeg med de er forberedt på at smitten kommer til å spre seg fortere. Har de ordnet med flere respiratorer (sett bort fra de 1000 Erne bestilte som ikke fungerer) Har de ordnet mer plass på sykehusene? Har de flere sykepleiere og leger til å ta vare på de syke?

Nå er det bare å “buckle up” og se hva som skjer! Det ser ut som det er taktikken fremover! Krysse fingrene og håpe på det beste. 

0 kommentarer

Siste innlegg