Jeg er en ordentlig dyrevenn, og har alltid elsket dyr. I oppveksten hadde jeg mange dyr, både hest, katter, hamster, kanin og hund, og jeg kunne ikke ha sett for meg en barndom uten dyr. Nå høres det kanskje ut som jeg bodde på gård, men det gjorde vi aldri selv om det lenge var drømmen.
På grunn av at dyr betydde så mye i min barndom, har det vært viktig for meg at barna mine får oppleve det samme. VI skaffet oss derfor en kanin i November-ish i fjor, og han er bare verdens mest sjarmerende lille klump.
At et lite dyr kan gi så mye glede er nesten rart å tenke på, men de er så god å ha når man trenger litt trøst, og det er så lett å smile når de finner på så mye rart. Et så lite dyr kan ha så stor personlighet, og jeg ler av denne karen hver eneste dag. Både når han hopper rundt av lykke, og kommer for å kose. Han er ekstremt kosete, og elsker å være med ute på terrassen, eller å gå liten tur i skogen. Hvem skulle tro en kanin hadde så mye sjarm og personlighet? VI er iallfall sjarmert i senk, så hjelper det sikkert å ha så søte blå øyne også-
Ååå.. en artsfrende 🥰🥰🥰