Dere som kjenner meg vet jeg har flyskrekk, og denne gangen var angsten verre enn tidligere. Jeg tror det er fordi landingen på vei til syden var så heftig, og den opplevelsen har satt seg i kroppen. Siste feriedag greide jeg å slappe av overraskende nok, men nervøssiteten begynte å melde seg på morgenen dagen vi skulle reise. Jeg greier ikke spise, eller gjøre noe så etter pakking og utsjekk dro vi rett til flyplassen. Vi ble kjørt av den herligste taxidama som var utrolig morsomt og delte gledelig fra livshistorien sin på veien.
Da vi kom frem på flyplassen hadde vi god tid, og gjengen rakk å spise litt og shoppe. Jeg fortsatte uten mat, for jeg greier virkelig ikke spise når jeg skal fly.
Da det var klart for boarding fikk vi ikke gå om bord på flyet. Det var omtrent 30 minutter forsinkelser og ingen informasjon. Nok til å gi meg mer spenning i kroppen 👻🤣Jeg måtte til slutt spørre hva som var årsaken til ventingen. Ikke fordi jeg er utålmodig altså, men fordi jeg vil vite at det ikke er noe galt . De ventet på maten som skulle ombord, så forklaringen var grei den altså.
Jeg var den første til å gå ombord. Flyverten som hilser meg velkommen i det jeg går ombord, kommer meg følgende kommentar “Oiiii, du ser redd ut” hahh så jeg tror ikke jeg greier å skjule nervøsiteten så godt.
Selve flyturen var ille. Tror aldri jeg har vært så anspent over en så lang periode. Det var mye turbulens de første 3 timene, og jeg var gjennom både gråt og skjelving. hendene mine var klamme samtidig som jeg frøs. Jeg satt med puls på rundt 100. hahh omg, blir sliten av meg selv noen ganger.
Landingen på Værnes var og ganske turbulent, mend det et ok, slik at det slltid på Værnes og det skremte meg ikke. Godt å endelig være på bakken igjen!
Ikke noe gøy å være så redd 😮 Jeg er glad i å fly. Ikke noe redd heldigvis 🙂