I går tok vi en liten førjulstur til skøytebanen, selv om regnet kom silende ned fra himmelen. Det var en frisk og våt opplevelse, men vi var fast bestemt på å gjøre det beste ut av det. Banen var nærmest vår helt alene – til tross for at den var full av vann, gikk det overraskende fint å skøyte. Og ja, jeg falt selvfølgelig på isen og ble gjennomvåt fra topp til tå, men det gjorde egentlig ingenting. Etter noen raske skritt og noen smil senere var vi tilbake på skøytene igjen, med den kalde luften i ansiktet og masse julestemning i hjertet.
Det å være på skøyter i regnvær ga oss en slags magisk følelse. Det var en fin påminnelse om å ta hver eneste liten aktivitet med glede, selv når forholdene ikke er perfekte. Følelsen av å være ute, skøyte på isen og dele øyeblikkene med hverandre, fikk forventningene til julaften til å føles enda mer levende. Desember handler så mye om å finne glede i de små tingene og la seg oppsluke av den varme spenningen som bygger seg opp før jul.
Nå nærmer vi oss julaften med stormskritt, og det er noe spesielt med å vite at hver dag tar oss nærmere den store dagen. Det er noe med denne tiden som skaper en følelse av forventning, tradisjoner og magi. Og selv om vi fikk skøytebanen for oss selv, med regn, is og litt skliing på vått underlag, var det akkurat dette som gjorde dagen så spesiell. Dette er jul for oss – å skape minner, være sammen og finne magien i de små øyeblikkene.
Etter vårt våte, men herlige skøyteeventyr, fortsatte vi feiringen av luciadagen med en deilig tradisjon på kjøkkenet. Vi bakte nemlig lussekatter til kvelds! Det var både koselig og stemningsfullt å la den søte duften av gjærbakst fylle huset mens vi jobbet med de gylne, krøllede bollene. Det føltes så riktig å sette seg ned ved spisebordet med nybakte lussekatter og julemusikk i bakgrunnen. Det enkle, men tidløse øyeblikket var akkurat den rette måten å skape julestemning på en ellers våt desemberkveld.
