Å stå opp fra senga, å gjøre husarbeid, kjøre bil, leveret barnet i barnehage, dra på butikken, lage seg mat; Ja det er ting som er en selvfølge å klare. Noe de fleste tar for gitt, altså helt vanlige hverdagslige ting. Men nå som jeg har vært syk, har jeg ikke greid å gjøre noen av disse tingene. Og da får man litt annet perspektiv på hverdagen. De tingene man tar for gitt betyr plutselig veldig mye.
Å bare sitte i ro hele dagen fordi man ikke greier noe annet, det er ikke noe verdig hverdag. Det er såå mye jeg har lyst å gjøre, bare å gå en tur, jogge, dra på butikken, leke med lilleprinsen. Ja, alle de vanlige tingene man gjør i løpet av uken, I wanna do them all!
Den dagen jeg greier disse tingene igjen, ja, da skal jeg virkelig sette pris på at jeg greier det! Og være lykkelig for at jeg er frisk, og fungerer normalt
Oh… jeg har hatt det utfordrende de siste dagene. Det å ikke greie å gå, eller lage seg mat. eller å bare stå opp fra senga uten hjelp, det er tøft det! Heldigvis har jeg en herlig familie som stiller opp. På Tirsdagen kom søs på besøk sammens med Ariana.Søs hentet lilleprinsen i barnehagen og laget middag til oss. Hun hadde kjøpt med mat, is og frukt og jeg fikk super hjelp fra henne. Setter så utrolig stor pris på at folk stiller opp for meg i denne utfordrende perioden. Det er ikke lett å ikke klare noe selv, og være så avhegig av andre.
Lillesøster synes det var utrolig stas å få kose med tante som var på besøk, hun smilte fra øre til øre og var stråledne fornøyd. Så herlig! Ariana synes også det var stas å kose med søskenbarnet sitt. Etter at søs hadde vært her i noen timer, og småttisene hadde leket masse, kom kjæreste hjem for å hjelpe meg resten av kvelden. Han laget kveldsmat og ryddet masse. Superflink med andre ord, for det hadde hopet seg litt opp:
Når man har så sterke og overdøvende smerter at man ikke greier å få i seg mat – den følelsen!! Føler meg bare kvalm og ingen mat frister. Slik har det vært siden ryggen raste sammen i går, smertene er så sterke at jeg er sykelig kvalm.
Og det vises på vekta. Får prøve å få i meg noe iløpet av dagen, for å ikke spise noe er en usunn måte å rase ned i vekt.
Fremover kommer jeg til å ha bilstolen på stokkevogna når jeg skal ut å farte, slik at jeg ikke behøver å bære den. Tilogmed en bilstol med nyfødt baby oppi er for tungt for ryggen min nå.
Ryggsmertene mine ble bare verre og verre idag, og det hele endte med at rygen sviktet og jeg datt i gulvet. Greide ikke røre meg, var utrolig lei meg, og måtte til legen. Det var ikke bare-bare å komme seg ut døra, inn i bila, og opp til legen. Men etter mange tårer og mye smerte kom jeg meg omsider frem. Heldigvis har jeg verdens beste mamma som slapp alt hun hadde i hendene og kom for å hjelpe meg når jeg ikke greide røre meg. Hun to meg med til legen, kjøpte medisiner til meg, og hjalp meg gjennom det hele. Takk og pris for familie som stiller opp, hva skulle man gjort uten.
jeg føler meg håpløs når ryggen er sånn, Jeg greier ikke noe! Heldigvis kom kjæreste hjemme og hjalp til meg alt resten av daagen. Kysser fingre og tær for at ryggen er bedre i morgen. Slik at jeg fungerer mer normalt igjen.
Jeg trodde aldri det skulle skje så fort! Jeg visste at det kom til å skje i løpet av permisjonen på grunn av mye bæring av baby som blir større og større, men ikke allerede etter 6 uker! Jeg greier ikke å gå eller stå ordentlig. Ryggsmertene er tilbake og jeg føler men invalid igjen. Jeg har jo lenge sletet med ryggproblemer på grunn av min scoliose, men under graviditeten var ryggen tipp topp overraskende nok. Bedre enn jeg har vært på mange år faktisk Men nå er jeg tilbake på det verste hvor jeg strever med å gå normalt.
Det som utløste det hele er at jeg bærte noen felger ned ei trapp, noe som er en selvfølge å klare. Men for ryggen min blir det for mye. Dette gjorde jeg på Torsdag, og siden har jeg gradvis blitt verre. For å bli helt bra må jeg unngå å bære noe som helst, men bæring slipper jeg ikke unna med baby i hus <3 Så er spent på utviklingen nå. HÅÅPER det går seg til. I mellomtiden må jeg finne andre løsninger på bæring?
I går på ettermiddagen fikk vi dratt med oss pappsen på tur i skogen, vi skulle på ordentlig eventyr. Denne turen har vi planlagt lenge! Vi tok med oss Hunterstøvlene våre (siden de går så høyt oppe på foten) fordi vi skulle gå oppover bekken. Kjempe gøy! Lilleprinsen elsker å kaste steiner i vannet, og utforske naturen når vi er på utflukter. Vi hadde med oss bøtter for å samle steiner, og etter å ha kastet haugevis med steiner i bekken, jaktet vi på fisker.
I går ble det ikke noe hårfarging på meg, utrolig kjipt siden jeg hadde sett frem til det. Men når lyset på badet hadde gått, var det umulig å se noe, og for å få et bra resultat må man jo se. Ellers blir det en vanskelig jobb. Siden hårfargen lukter så sterkt må jeg farge det på badet, kan ikke gjøre det i stua akkurat. Men i dag har jeg kjøpt nytt lysrør så krysser fingrene for at jeg får tid til å farge det i kveld!
I dag har jeg og småttisene vært på farten. AAAHH det er så deilig å ha bil igjen. Endelig kan vi farte rundt og finne på ting, uten å tenke på buss, busstider og alt slitet som følger med. Først dro vi på butikken og handlet inn sunn mat. Og is, siden jeg hadde lovet lilleprinsen is i dag. Etter matshopping dro vi på Bebito! Endelig fik vi tak i rund smokke. Lillesøster brekker seg av vanlige smokker, har prøvd alle mulige former og fasonger utenom rund smokk. Og det fikk vi kjøpt på Bebito, heldigvis. Blir spennende å teste den ut.
Etter handlinga besøkte vi pappa, Tone og tante Kristin. Lilleprinsen elsker å dra på besøk til familie, og med det samme vi var der fortet jeg meg å låne rettetanga til søs. Hun har GHD Gold max, og jeg elsker den! Vurderer å kjøpe meg en selv også, så jeg slipper å renne ned dørene hennes for å rette ut håret. Jeg har iallefall aldri vært borti en så god rettetang før:)
