På Fredagen var det planleggingsdag i barnehagen, og da måtte vi finne på noe gøyalt mens pappsen var på jobb. Vi bestemte oss for å teste ut et nytt lekeland, ikke nytt i den forstand, men nytt for oss. Vi har nemlig aldri vært der tidligere. Lekelandet er på Sandmoen, på bowling 1. Her er det billigere enn på Leos Lekeland, og mye roligere. Mindre barn og et ganske stort område å bevege seg på. Vi ble ganske overrasket over hvor bra det faktisk var, de hadde jo alt av det samme som Leos.
De hadde både sykler, klatrevegg, trampoliner, ballbinge, rutsjebaner og mye mer. Vi storkoset oss en times tid før vi måtte forte oss hjem før stormen traff Trøndelag. Det blåste godt da vi var på vei hjem, og jeg er glad vi dro hjem før det blåste for mye.
På kvelden gikk jeg å ventet på at strømmen skulle gå, og klokken 22 forsvant den. Da la jeg meg så slapp jeg slite uten strøm, hehe
I det siste har jeg hatt problemer med ryggsmerter. Disse smertene kommer periodevis, og nå i de siste ukene har jeg vært inne i en dårlig periode. Det som skiller denne gangen fra alle andre ganger,er at jeg ikke har bært noe tungt, men ryggsmertene har kommet likevel. Dette hindrer meg i å gjøre det jeg har lyst til å gjøre om dagene – noe som er utrolig kjedelig. Jeg må alltid passe på så jeg ikke gjør noe som gir mer smerter. Når det er for vondt må jeg legge meg ned og gi ryggen hvile.
Det er slitsomt å ha det slik, og bare leve livet hallveis. Føler at livet er på vent de periodene jeg har mest smerter. Men på ST.Olavs har ryggspesialistene forsøkt å overbevise meg om at vi har ryggen for å bevege oss, og den er der som en del av kroppen fordi vi skal greie å bevege på oss. Hos meg har det vært umulig til tider, fordi det har ført til mer smerter. Men i går var jeg møkklei av å ha det slik, og jeg hadde veldig lyst å dra på en joggetur. Det er ingenting som får meg til å føle meg mer levende enn joggetur meg god musikk på øret.
Legene sier jo jeg skal bevege meg. Og at jeg skal gjøre det jeg vil! SÅ i går gjorde jeg noe jeg aldri hadde kommet til å gjort, om jeg ikke hadde vært så dritalei! Jeg dro faktisk ut på den etterlengtede joggeturen, selv med ryggsmerter. Smertene kom og gikk gjennom hele løpeturen, men jeg presset meg likevel. For det er så deilig å jogge!
Da jeg var ferdig stivnet ryggen litt, men etter å ha tøyet ut så skjedde det noe helt utrolig: SMERTENE VAR BORTE. Halleluja, for en følelse. Det var magisk å ikke ha noen ryggsmerter. I dag er jeg også bedre enn jeg var tidligere, så jeg tror jeg skal ta kjangsen på en joggetur i dag også.
Kanskje legene trossalt har rett?! (det får tiden vise, men de er jo eksperter så foreløpig lever jeg i troa)
Forrige uke prøvde jeg å handle med et matbudsjett på 660 kr. Det var utfordrende, men likevell så funket det ganske greit. Da vi kom til Søndagen hadde jeg cirka brukt 100 kr mer enn budsjettet jeg hadde satt, men likevell: fra å bruke 1300-1400 på mat per uke, så er ikke 750 så ille. Jeg er ganske fornøyd med innsatsen.
Det eneste negative jeg har å si, er at mathandlingen ble mye kjedeligere enn vanlig. Det å ikke kunne kjøpe noe man plutselig får lyst på, eller noe annet enn det som står på lista, det var det som var vanskeligst. Men med god planlegging så er det overkommelig, og vi klarer oss faktisk fint på 750 kr. Vi spiste gode middager hver dag, og når helgen kom så kunne vi unna oss litt ekstra.
Skal prøve flere slike uker, for det blir mindre matkasting, og mye mindre sløsing. Noe som er veldig motiverende.
Wæææ, i dag hadde vi det skikkelig ubehagelig da vi var ute å kjørte. I starten virket det ikke så glatt… Og siden det ikke virket glatt valgte jeg å kjøre en snarvei. Men denne snarveien var ikke så snar som den vanligvis er; den var nemlig dekt av is, med regn utenpå. Noe som resulterte i at bilen skled hit og dit, og jeg hadde svært lite kontroll. Tilogmed da jeg bremset helt ned, skled vi forover og vi klarte ikke å stoppe helt opp. Så glatt har jeg aldri opplevd før, men heldigvis kom vi oss frem tilslutt. Og jeg lærte tilogmed en ting; er det glatt ute, tar man ingen snarveier.
I ettertid tenker jeg at jeg er en erfaring rikere. For å bli trygg på slik føre, må det trening til. Jeg kjører uten piggdekk, og det er stor forskjell fra å kjøre med piggdekk som vi gjorde med vår forrige bil. Noen veier i Trøndelag er som skøytebaner nå for tiden. Noen steder er det ikke trygt å kjøre over 20km/t engang. Men om man tilpasser seg etter forholdene går det heldigvis som regel grei.
I dag startet vi dagen i halv 9 tiden, og da var vi uthvilte alle mann. Utenom pappsen som fikk sove noen timer ekstra. Jeg og småttisene koset oss med inneaktiviteter og scrappet, malet, og laget masse stasj vi skal ha til bursdagene som nærmer seg. Jeg elsker å sysle med slike aktiviteter, og det gjør heldigvis småttisene også.
På ettermiddagen møtte vi Vic, Seb, Marty og typen, og svigers på Egon Solsiden. Marty flytter jo som nevn tidligere til New York i kommende uke, så dette var siste middagen vi hadde sammen på noen måneder. Utrolig koselig å møte alle sammen igjen, og maten var supergod som alltid på Egon. Lilleprinsen og Seb løp rundt, lekte og storkoset seg sammen, det er alltid så moro å møtes!
I fjor kjøpte vi nye ski til Lilleprinsen fordi de skulle bruke ski i barnehagen en dag. Vi er ikke de største skigåerne selv, så i fjor ble skiene kun brukt en gang. Men nå som vi har fått så mye snø, var det på tide å tørke støvet fra skiene og ta de i bruk igjen. Til lilleprinsens store glede. Vi dro en tur i Granåsen, for der er det fine skiløyper både til små og store. Lillesøster fikk være med å se på, for når vi bruker sittedelen til stokkevognen kommer hun godt opp i høyden, og får god oversikt.
Jeg ble veldig overrasket over hvor flink og trygg lilleprinsen var på ski, han har jo nesten aldri stått på ski før. Dette var gøy, både for han og for oss. Nå skal vi benytte oss av alle mulighetene vi har til å gå på ski, før snøen er borte igjen. Tror tilogmed jeg skal kjøpe ski til meg selv også, for jeg savner å gå på ski. I barndommen gikk vi masse på ski, og den tradisjonen ønsker jeg å videreføre.
