I Påsken var vi på hyttetur på hytta til Johnny. Det har blitt en årlig tradisjon, noe som er utrolig koselig. Det er ikke ofte vi er så heldige med været slik vi var denne gangen, for det var strålende sol hver eneste dag. På Lørdan var vi ute i hele 8 timer uten avbrekk, noe som er sjelden kost.
PÅ hytta til Johnny finnes det hverken innlagt vann eller internett. Det er så vidt du får signal på telefonen, noe som tvinger alle til et avbrekk fra hverdagens tjas og mas. Det burde alle ha hatt innimellom, for det gjør veldig godt. Endelig fikk jeg tid til å bare sitte ute å lese en god bok, og det er ikke ofte jeg har mulighet til i en hektisk hverdag.
Vi gikk på lange turer i nærområdet gjennom helgen, og barna storkoset seg. Vi hadde også påskeeggjakt, tegnet på en fuglekasse, og lekte masse utendørs. En fantastisk koselig påsketur, som gjorde godt for kropp og sjel. Ikke rart dette har blitt en årlig tradisjon. Og på våren er det helt perfekt å dra dit; Det er for tidlig for knott og mygg, men det er varmt nok til å sitte ute å nyte solen.
På Tirsdagen hadde jeg en fridag, og siden været var helt magisk, tok jeg med meg mamma og barna å dro en tur til Ringvebukta. Overraskende nok så blåste det ikke så mye ved vannet, og det var godt å sitte i solen. Det er så utrolig herlig at man kan sitte å sole seg allerede i April, for det er lite jeg liker mer enn vårsol som varmer!
Barna fikk leke på lekeplassen like ved, og i strandkanten. Det er mye å finne på når man er på stranden, både mating av fugler, kaste steiner i vannet, og finne skjell og andre småkryp. Vi hadde også med oss enganggrill og grillet pølser til lunsj. Vi var på stranden i mange timer og bare nøt finværet før vi vendte snuten hjemover igjen. PÅ Onsdagen skulle jeg en liten tur på jobb igjen, men bare en 4timersdag før påskeferien var i gang for fullt..
Dag nummer to på hytteturen dro vi på en lang skitur, hvor målet var Gjevilvasshytta. Men etter å ha gått over en time på ski med alle barna, innså jeg at jeg måtte spørre noen lokalkjente hvor lenge det var igjen. For vi trodde det kun var 3 kilometer en vei. Men der tok vi feil, det var laaang igjen, og en dame vi møtte i skisporet mente vi kom til å bruk rundt 2 timer med småbarn på ski, og det kun den ene veien. Da innså vi fort at slaget var tapt, for å ta med to treåringer på skitur som er over 3 timer en vei, det er kanskje litt for mye å håpe på.
Men selv om vi ikke nådde målet, så hadde vi en fantastisk skitur i solskinnet. Da vi kom oss tilbake til hytta igjen, grillet vi mat, og koset oss på terrassen. Resten av dagen gikk med til leking, spilling, og kvalitetstid. Det er så koselig å dra på hyttetur, da får vi virkelig koblet av!
Nå er det alt for lenge siden jeg har skriblet noen ord her, men som alltid er dette noe som blir bortprioritert i en hektisk hverdag. Siden sist er det mye som har skjedd og det er store endringer på gang, men det kommer jeg tilbake til litt senere. Stay tuned…
For noen få uker siden dro jeg og barna på hyttetur sammen med søstera min og familien hennes. Hun hadde nemlig lånt en hytte for anledningen, og inviterte oss med. Hytten ligger på en veldig idyllisk plass midt i Gjevilvassdalen på Oppdal. Vi hadde tatt oss en fridag for å dra oppover i god tid, og da vi kom frem på fjellet var det strålende vær. Det var så mye sol at vi måtte stoppe på butikken å få tak i solbriller til hele gjengen, og det var jo en hyggelig overraskelse. Hadde aldri trodd vi skulle få ordentlig påskevær, men det er jo en hyggelig overraskelse.
Vi måtte parkere et stykke unna hytta, og gå på ski noen kilometer for å komme oss frem. På vinteren er det ingen bilvei hele veien opp, men med ski på bena er det ingen problem. Det eneste som ble et problem, var alt for mye bagasje og mat som vi ta ha med oss. Heldigvis meldte søs og samboeren seg til å gå to turer, mens jeg passet alle barna. Hyttetur er utrolig koselig for alle mann, og på kvelden spiste vi hjemmelaget pizza, og koset oss med både spilling og godteri.
Livet består av flest hverdager. Derfor er det viktig å nyte hver dag, og ikke bare glede seg til helgene og feriene. Ofte er det enkelt å tenkte at man tar turen i helga, for da har man så god tid. Men hvorfor ikke utnytte hverdagene bedre?
Tidlig denne uken bestemte vi oss for å dra på en måneskinnstur. Høres kanskje ut som en veldig sen tur, men fullmånen sto på himmelen allerede klokken 19, og da la vi ut på skitur. Vi dro på ski en runde som var 2 kilometer, og denne gikk vi to ganger. Det var helt magisk i lysløpene, snøen glitret og månen lyste opp himmelen. Det var utrolig vakkert. Selv om vi ikke var hjemme før 20.30, så var det absolutt verd turen. Å gjøre noe ekstra på hverdagene er viktig, for det er flest hverdager! Jeg elsker å fylle opp dagene med mange innholdsrike opplevelser.
På Søndagen hadde vi en helt magisk dag i Trøndelag. Det er kjekt med mye snø når det blir litt kaldere i luften. Nå som vi har hele to meter snø utenfor døra, er det helt greit at det er blitt litt kaldere i lufta, slik at vi slipper mer nysnø for en periode. Nå har vi nok snø til at vi kan holde på med alt av vinteraktiviteter, og det er jo veldig bra. Forrige helg måtte jeg grave frem bilene over 4 ganger, med over en meter snø på taker hver eneste runde, og det sier jo sitt.
Men Søndagen var virkelig helt fantastisk, solen skinte og snøen glitret. Da måtte vi bare komme oss ut på Søndagstur. Vi spente på oss ski, og tok med akebrett og dro i bymarka. Der møtte vi farmoren og farfaren til barna, vi hadde med en nabounge på turen, og vi koset oss med aking og nystekte boller. Vi lekte i skogen og nøt solen mens vi var på turen. (Helt til vi kom frem til lekeområdet, der var det ikke sol, men vi fikk med oss en vakker solnedgang) Her er noen bilder fra turen:
Jeg har pratet med flere gjennom de siste årene om hvor lite snø det er på vinteren, og hvor lite snø det har vært de siste årene. Det er ikke slik det var da jeg var lita, for da var det metervis med snø gjennom hele vinteren, det er i allefall slik jeg husker det. I fjorvinter var det nesten ikke noe vits å ta frem akebrettet engang, og enda verre var det året før der igjen. Vi har egentlig savnet ordentlig vinter, hvor det er metervis med snø og en vinter hvor vi kan holde på med vinteraktiviteter som ski, skøyter og akebrett.Men nå behøver vi ikke savne snøen mer, for den siste uken har det kommet over to meter med snø her i Trøndelag. Og vi som liker snøen behøver ikke klage noe mer. Nå er det bare å spenne på seg skia og trekke mot skogen hvor det er fantastiske skiløyper og herlig vinterføre.
Men jeg må klage litt likevell, for i dag var det ekstremt vanskelig å kjøre på vinterføret. Bilen min er over gjennomsnittet lav under, så det skal ikke mye snø til før jeg sliter i dypsnøen. I dag gikk det virkelig ille. Jeg skulle svinge inn på en vei, men på grunn av at det ikke var brøytet, og det var 50 cm løs-snø på veien, kjørte jeg med fast. Og det stod jeg da… Og visste egentlig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg forsøkte å ringe til noen jeg tenkte kunne hjelpe meg, men fikk ikke svar. Så hva gjør man da, når man står der og blokkerer trafikken, men er helt stuck i snøen?
Heldigvis kom det et eldre par for å hjelpe meg. De var sikkert mellom 60-70 årsalderen, men aldeles ikke redd for å bidra. De veiledet meg, dyttet bilen, og med god hjelp kom jeg med løs fra snøen. Jeg er så utrolig takknemlig, dere aner ikke hvor mange som IKKE hjalp til, men så kom disse fantastiske menneskene å bidro til at jeg kom meg videre. Takktakktakk – har liksom ikke ord hvor takknemlig jeg er. For uten dem vet jeg ikke hva jeg kunne ha gjort for å komme meg løs.
Etter denne opplevelsen, og en del andre ubehagelige opplevelser til på veien, droppet jeg alle planene jeg hadde, gråt litt i bilen og vendte snuten hjemover. Enda jeg ikke hadde gjort noen av ærendene jeg egentlig hadde. Så tok vi heller den andre bilen i stedet, som er mye høyere under, og med piggdekk. Og da hadde vi ingen problemer, bortsett fra at det snødde, blåste og sikten var lik null. Jeg er glad det ikke var jeg som satte bak rattet da, og at noen andre tok seg av styringenn av skuta.
Denne uken har hodepinen min blitt verre. Jeg greier ikke å sitte i rom med sterkt lys uten at jeg får veldig store smerter i hodet og til tider kjennes det ut som en knyttneve kommer ut gjennom pannen. (!?) Ille altså… Siden legen skrev ut anitibiotika i forrige uke, var det bare å hente ut denne, og håpe på bedring. Egentlig ønsker jeg ikke å ta antibiotika, men siden dette har vært så langvarig nå, føler jeg at jeg ikke har hatt noen valg.
Etter to dager på medisin er jeg plutselig blitt litt bedre, så jeg er overbevist om at det iallefall går riktig vei. Jeg har forsøkt å trene litt denne uken også, men merket at energien ikke er på topp nå som kroppen jobber med å få meg frisk. Derfor får jeg legge treningen på hylla, og håpe på en mer aktiv uke neste uke. Til helgen har vi store planer, og mye moro å finne på. Jeg er som sagt tidligere en person som elsker å finne på mest mulig på fritiden, og fyller gjerne helgene med aktiviteter fra tidlig til kveld.
I helgen var formen litt bedre, så godt at jeg var klar for jobb på Mandagen. Og da er man iallefall et steg videre. Jeg er ikke hundre prosent frisk enda heller, men frisk nok til å være passe aktiv.
På Lørdagen tok jeg med lillesøster på CitySyd på Yes vi leker – lekebutikk. De skulle nemlig avvikle butikken og hadde 70% på alle varer. Det var milelang kø gjennom heele dagen. SYnes synd på dem som jobbet der, for køen tok aldri slutt, og de jobbet som noen helter. Mange handlet flere stappfulle handlevogner, så det tok tid med hver kunde. VI fant diverse selv også, men endte opp med å stå over 30 minutter i kø. Galskap!
På Søndagen slo vi til med en Søndagstur. VI pakket med oss nystekte boller og kakao, og selv om det var både vind og snø, så ble det en fantastisk tur. For akkurat da vi kom frem til skogen, sluttet det å blåse, og det sluttet å snø. VI fikk med oss solnedgangen, og leket masse i skogen hvor vi campet for anledningen. Barna fikk ake og gå på ski, og jeg ble den heldige som måtte legge igjen skia hjemme, og heller trekke barna på akebrett.
For flere måneder siden var vi på Klatreparken Høyt og Lavt i Trondheim. Jeg hadde egentlig ingen forventinger da vi dro dit, for noe slikt har jeg aldri prøvd før. Men jeg gledet meg veldig, for det er alltid gøy å prøve noe nytt. Og etter en bitteliten runde med opplæring var vi i gang. Selv om jeg synes det virket veldig komlisert under oppløringa, gikk det kjempe fort å få taket på hvordan løypene fungerte, og det var fantastisk moro å gå gjennom løypene. Dette er noe som passer for barnefamilier og par uten barn. Ja, dette er noe for alle, for løypene er delt inn i vanskelighetsgrad, så alle skal finne en løype de kan fullføre.
Om man har veldig små barn, kan det være vanskelig å hjelpe barnet om man ikke går løypene selv, da de er ganske høyt i været, men om man er med å går selv, er det ikke noe problem. Anbefales på det sterkeste, hit skal vi tilbake igjen!
