Denne uken har hodepinen min blitt verre. Jeg greier ikke å sitte i rom med sterkt lys uten at jeg får veldig store smerter i hodet og til tider kjennes det ut som en knyttneve kommer ut gjennom pannen. (!?) Ille altså… Siden legen skrev ut anitibiotika i forrige uke, var det bare å hente ut denne, og håpe på bedring. Egentlig ønsker jeg ikke å ta antibiotika, men siden dette har vært så langvarig nå, føler jeg at jeg ikke har hatt noen valg.
Etter to dager på medisin er jeg plutselig blitt litt bedre, så jeg er overbevist om at det iallefall går riktig vei. Jeg har forsøkt å trene litt denne uken også, men merket at energien ikke er på topp nå som kroppen jobber med å få meg frisk. Derfor får jeg legge treningen på hylla, og håpe på en mer aktiv uke neste uke. Til helgen har vi store planer, og mye moro å finne på. Jeg er som sagt tidligere en person som elsker å finne på mest mulig på fritiden, og fyller gjerne helgene med aktiviteter fra tidlig til kveld.
I helgen var formen litt bedre, så godt at jeg var klar for jobb på Mandagen. Og da er man iallefall et steg videre. Jeg er ikke hundre prosent frisk enda heller, men frisk nok til å være passe aktiv.
På Lørdagen tok jeg med lillesøster på CitySyd på Yes vi leker – lekebutikk. De skulle nemlig avvikle butikken og hadde 70% på alle varer. Det var milelang kø gjennom heele dagen. SYnes synd på dem som jobbet der, for køen tok aldri slutt, og de jobbet som noen helter. Mange handlet flere stappfulle handlevogner, så det tok tid med hver kunde. VI fant diverse selv også, men endte opp med å stå over 30 minutter i kø. Galskap!
På Søndagen slo vi til med en Søndagstur. VI pakket med oss nystekte boller og kakao, og selv om det var både vind og snø, så ble det en fantastisk tur. For akkurat da vi kom frem til skogen, sluttet det å blåse, og det sluttet å snø. VI fikk med oss solnedgangen, og leket masse i skogen hvor vi campet for anledningen. Barna fikk ake og gå på ski, og jeg ble den heldige som måtte legge igjen skia hjemme, og heller trekke barna på akebrett.
For flere måneder siden var vi på Klatreparken Høyt og Lavt i Trondheim. Jeg hadde egentlig ingen forventinger da vi dro dit, for noe slikt har jeg aldri prøvd før. Men jeg gledet meg veldig, for det er alltid gøy å prøve noe nytt. Og etter en bitteliten runde med opplæring var vi i gang. Selv om jeg synes det virket veldig komlisert under oppløringa, gikk det kjempe fort å få taket på hvordan løypene fungerte, og det var fantastisk moro å gå gjennom løypene. Dette er noe som passer for barnefamilier og par uten barn. Ja, dette er noe for alle, for løypene er delt inn i vanskelighetsgrad, så alle skal finne en løype de kan fullføre.
Om man har veldig små barn, kan det være vanskelig å hjelpe barnet om man ikke går løypene selv, da de er ganske høyt i været, men om man er med å går selv, er det ikke noe problem. Anbefales på det sterkeste, hit skal vi tilbake igjen!
I dag våknet jeg i helt grei form, og det føles som om influensaen har sluppet taket. Men etter bare ti minutter fikk jeg hodepine ut av en helt annen verden. Jeg trodde egentlig jeg takler smerter bra, og at jeg har en høy smerteterskel, siden jeg synes fødsel var Pice of cake. Men neida, der må jeg nok tro om igjen. I dag kjentes det ut som noen skulle presse en knyttneve ut av panna mi, og det føltes som om alle tennene skulle presses ut samtidig. Jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
Smerten var intens og ga seg aldri. Da innså jeg at jeg har fått bihulebetennelse etter influensaen, så da bars det til legen nok engang. Tredje dag på en uke, er det virkelig mulig?! Legen kunne konstatere at jeg har fått bihulebetennelse, og da var det bare å komme seg på apoteket for å handle inn alt som kan gjøre situsjonen bedre. Nå krysser jeg fingrene for at denne blir en kortvarig affær, slik at jeg kommer meg tilbake til hverdagen snart. Jeg begynner nesten å bli litt utålmodig.
Nå er det lenge siden sist jeg blogget, for bloggingen har jeg egentlig lagt på hylla. Men så kriblet det litt i skrivehånden, og plutselig så var jeg tilbake igjen. Og her inne var det mye nytt; både ny bloggplatform og ny innloggingsmetode. Med andre ord, mye nytt å sette seg inn i, men nytt kan være veldig positivt, og dette har jeg troen på.
I Desember hadde vi en vannlekkasje på kjøkkenet vårt, noe som førte til at varmvannstanken måtte stå midt på kjøkkengulvet. Vi hadde egentlig store planer om å ha juleselskap hjemme hos oss, men å grunn av vannlekkasjen og problemene som førte med, så ble det ingen juleselskap hjemme hos oss,.I dag hadde vi noen arbeidskarer på besøk, og de har revet opp gulvet vårt. Heldigvis blir dette ordnet, og vi får byttet gulv på hele stua og kjøkkenet, men det er kjedelig at det skal være så mye rot på gulvet en periode. Det positive er at vi kan velge gulv i annen farge, og det kan jo bli ordentlig bra.
Fire dager etter julaften fikk jeg influensa. Jeg har ikke kjent meg så syk siden da jeg hadde kyssesyken da jeg var 15 år. Jeg har hatt vondt i brystet, halsen, tett i nesen, og vært til legen t0 ganger på en uke. Jeg har hatt masse feber, og formen har egentlig bare blitt verre for hver dag som har gått.
Nå er endelig almenntilstanden bittelitt bedre, men nå har hodepinen overtatt.. Hodet banker, og det kjennes ut som det snart skal sprenge. Har aldri hatt så langvarig hodepine tidligere, det er så ille til tider at jeg blir svimmel når det står på som verst. Det har vært en tøff start på 2019, og nå går jeg bare å gleder meg til hverdagen begynner igjen.
Jeg har ikke hatt den starten på året som jeg ønsket, for jeg skulle jo starte med trening, og en aktiv livsstil. Jeg hadde så mange planer, men jeg endte bare opp på sofaen, og der har jeg ligget siden. Der ligger jeg enda, og det føles ikke bra. Håper det går over snart, for nå har det pågått i over 12 dager, og det får være nok. Krysser fingrene for at jeg blir bra snart.
