Vi bor veldig nærme bymarka i Trondheim, og benytter oss ofte av turmulighetene marka har å by på. Vi er derimot ikke like flinke til å utforske resten av bymarka og alle andre turmulighetene man har i Trondheim. Skogen som er like ved der vi bor kjenner vi ut og inn, men det er så mange andre fine steder som også er verd å utforske når man skal ute på tur.
Forrige uke dro vi til Theisendammen. Der har vi vært flere ganger tidligere også, men vi har aldri vært på den bittelille fjelltoppen som ligger like ved. Derfor bestemte vi oss for å utforske denne da vi var i området. Og det kan jeg virkelig anbefale. Det var utsikt over hele Trondheim by, og man kunne se Munkholmen fra toppen. I tillegg fikk vi se et supersøtt rådyr. Turen opp til toppen var kjempe kort, men likevell var man så høyt oppe at man hadde en fantastisk utsikt. Etter å ha sjekket utsikten og alle stiene på den lille fjelltoppen, gikk vi runden rundt vannet. Det var så utrolig fint!
Jeg er kanskje over gjennomsnittet redd for edderkopper, og vil helst ha de laaangt unna meg. Jeg blir nesten småkvalm av å se på dem, og blir hysterisk om jeg får de på meg. Her om dagen var jeg uheldig, for mens jeg kjørte bil trakk blikket seg opp mot taket i bilen der noe beveget på seg. Det var et eller annet kryp som gjemte seg bak kanten på taket i bilen!
Fordi jeg er veldig klar over min redsel for edderkopper, stoppet jeg bilen så fort jeg bare kunne, for å unngå å bli forstyrret i trafikken. Jeg kom meg ut av bilen i rasende fart, og letet etter edderkoppen fra utsiden. Det tok litt tid å finne den, men jeg nektet å kjøre videre før den var ute av bilen. Heldigvis fant jeg den til slutt, og fikk fjernet den før bilen før jeg kjørte videre. Det er skrekken min å få en edderkopp seilende i fanget mens jeg kjører bil. Men da er det faktisk viktigere enn noen gang å bevare roen helt til man får stoppet bilen!
I dag gikk turen til Sykehuset, St.Olavs Hospital. Jeg hadde time på hjerteklinikken, men det var ikke bare-bare å få komme inn på sykehuset. De hadde plassert vakter ved hver eneste inngang for å kontrollere om man var frisk før man fikk slippe inn. Man fikk flere spørsmål, både om man har vært i utlandet og om man har hatt feber eller hoste de siste ukene. Da jeg forklarte at jeg nettopp hadde testet negativt for Corona, fikk jeg komme inn med en gang. Jeg synes det er ganske trygt at de står der og passer på at ingen corona-trusler får komme inn, for inne på sykehuset var det ikke mye som minnte meg om en pandemi. Ingen holdt noe særlig avstand heller. Timen min ble gjennomført, og nå er jeg påkoblet ledninger for 24 timer.
Jeg tror vanligvis det tar cirka 2 dager før prøvene er ferdig analysert når man har tatt en coronatest, men i mitt tilfelle har det tatt nesten en uke å få vite resultatet. Fordi jeg har time på sykehuset i morgen, hastet det med å få svar. Har man ikke mottatt negativt prøveresultat, kan man ikke komme på timen man har på sykehuset.
Derfor ringte jeg fastlegen i dag, men de hadde ikke hørt noe. Jeg ble henvist til avdelingen på sykehuset der jeg hadde tatt testen, og forsøkte å ringe dem. Men de kunne ikke oppgi svar på telefon. De bekreftet at prøven var klar og at resultatet var sendt til kommuneoverlegen. De henviste meg igjen til fastlegen for å få svaret.
Så ringte plutselig avdelingen på sykehuset hvor jeg har time i morgen, for å høre om jeg var frisk og rask før jeg kom til timen min. Jeg fortalte om testen jeg har tatt, og at jeg ikke har fått resultatet. Men hun kunne sjekke for meg hun, og bekreftet at prøven var negativ!
Jeg skjønte jo den skulle være negativ siden jeg ikke har noen symptomer, men det er godt å få det bekreftet fra høyere hold. For å feire helsa dro jeg på en nesten 90 minutters joggetur. Lungene funker dem, og turen var knalltøff. Vi dro opp og ned lange bakker, og jogget inne i skogen. Nå er kroppen utslitt, men det kjennes utrolig godt.
Altså, man bor på landet når man jogger i kumøkk på veiene. Men jeg liker det, hahah…
Jeg har en uro i kroppen fordi jeg ikke greier å finne ut hva som er det beste valget oss.
Skal vi flytte nå, eller vente et år? Hvor skal vi flytte?
Det er ingen hemmelighet at vi trenger større plass, men samtidig så trives vi så utrolig godt der vi bor nå. Vi har bodd på samme sted i 8 år, og stortrives. Det gjør saken vanskelig!
Nå har vi egentlig har to soverom for lite. (vi ønsker oss nemlig et hjemmekontor i tillegg til 3 soverom)
Ikke har vi bestemt oss for hvor vi ønsker å flytte, men både jeg og samboeren min tenker at det hadde vært enklere å bodd nærmere jobb. Da sparer man tid i hverdagen, og tid er virkelig noe man trenger mer av i en alt for stressende hverdag.
Når man først vurderer å flytte, så vil man jo gjerne ha noe mer enn man har fra før, ellers kunna man like gjerne blitt boende. Jeg setter veldig pris på sjøutsikt, og det å bo nærme sjøen. Jeg setter også pris på å bo landlig. Men det passer ikke med at vi vil nærmere byen, og nærmere jobb. Man kan ikke alltid på pose og sekk.
Jeg er veldig spent på hvor vi ender opp, for vi har allerede begynt å titte litt i det smått selv om vi enda ikke har bestemt oss om vi skal flytte nå eller vente et år.
Noen ganger er det enkleste å bare hoppe i det. Men det er greit å kjenne til underlaget før man hopper.
Ja da var det min tur til å bli testet for Covid-19! Helt uten at det var mitt ønske eller min intensjon. Fordi legen var stengt her om dagen, og jeg hadde irriterende plager fra hoven mandel bak i halsen, tok jeg kontakt med legevakta for å høre hva jeg burde gjøre.
Jeg ble fortalt at jeg skulle møte opp utenfor et telt ved luftveisklinikken. Jeg reagerte når hun sa telt, og skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle møte opp utenfor dette teltet, men damen på telefon forklarte videre at jeg måtte få på meg munnbind før jeg skulle inn å snakke med legen.
Merkelig tenkte jeg, fordi jeg skulle jo bare sjekke en alt for plagsom hoven mandel. Jeg har jo ingen luftveissymptomer. Men i disse tider skjønner jeg godt at de ikke tar noen kjangser.
Da jeg møtte opp til avtalt tid,ble jeg hentet i løpet av noen få minutter, for da var det min tur å få komme inn i lokalet. Jeg fikk spritet hendene og utlevert munnbind før jeg fikk komme inn dørene, og de var ekstremt nøye på smittevernstiltak. Jeg fikk ikke en gang gå forbi ei som var på vei ut dørene, enda hun også hadde munnbind på. Så mitt inntrykk er at de er nøye og veldig flinke! Jeg følte meg ganske trygg selv om jeg vet flere som har vært der har fått påvist corona.
Da jeg kom inn på kontoret ble jeg spurt om jeg har blitt testet tidligere, og om jeg har luftveissymptomer. Jeg svarte nei på begge, og det var jo ikke derfor jeg var der. De tok CRP, og sjekket inni munnen min. Legen (eller kanskje det var en sykepleier?) sjekket bak i munnen min og kunne bekrefte at jeg var skikkelig hoven. Deretter avsluttet hun med å si at jeg i tillegg skulle testes for corona. Meg? Jeg som trodde de var så grådig på disse testene, og at ingen “vanlige” folk ble testet. Men hun bekreftet at ALLE som kom til luftveiskinikken skulle testes, så da var det bare å stålsette seg da. Jeg har nemlig hørt disse testene er forferfelig vonde!
Legen bekreftet at hun skulle være forsiktig, og lyste opp med lys i nesen på forhånd for å sjekke hvilken side som var best egnet til test. Fordi jeg har brukket nesen tidligere, er den noe skjev så det er kanskje ikke bare-bare å stikke en pinne langt der oppe.
Så hvordan føles det å ta en coronatest? Først tok hun en pinne bak i svelget å dro den litt frem og tilbake. Jeg hadde forventet å få brekninger, men det gjorde jeg da altså ikke. Hun gikk ikke så langt ned i halsen at jeg fikk brekninger, og det var ikke ubehagelig i det hele tatt.
Jeg gruet meg mer til pinnen som skulle stikkes oppe i nesen, for den har jeg hørt mye negativt om. Den skal nemlig laangt inn. Hun stakk den langt opp i nesa, og jeg sa stop flere ganger, det var ekstremt ubehagelig. Men hun ga seg ikke å stakk den enda lengre opp, tårene sprutet og jeg forsøkte å stoppe henne igjen. Så sa hun at pinnen måtte være der et par sekunder før hun stoppet. Jeg kjente at foten spente seg og jeg var klar til å sparke henne, i selvforsvar. Men akkurat da jeg trodde foten skulle sende et kraftig spark i hennes retning, så stoppet hun. Hahha flax, jeg følte nemlig ikke at jeg hadde 100% kontroll over kroppen der og da, fordi det var så ekstremt ubehagelig, og kroppens reflekser reagerer for å beskytte kroppen mot ubehag.
Men på smerteskalaen, så kan det ikke måle seg med fødsel uten bedøvelse altså. Såå vondt er det ikke, men heller ekstremt ubehagelig. Nesen renner etterpå, og det kjennes ut som man blør, uten at man gjør det. Mulig andre reagerer annerledes, men min opplevelse var slik.
Så da er det store spørmålet alle kanskje lurer på: Har jeg corona eller ikke? Det skulle jeg gjerne likt å vist selv også, men jeg har ikke fått noe svar enda. Jeg er 99% sikker på at jeg ikke har det, for jeg har jo ingen symptomer bortsett fra hodepine og nysing. Men det er vel verre enn det? Jeg skulle få svar i løpet av et par dager om testen var positiv, og det kan gå opp mot 5 dager å få svar om testen var negativ. Så da er det bare å vente i spenning, og huske på å ha lyd på telefonen i tilfelle de ringer! Wish me luck!
I dag var vi på årets første fisketur sammens med Johnny og Tone! Turen gikk til Svean i Klæbu og vi fisket i Nidelven. Det var utrolig koselig, og været var ikke så aller verst. Det er kjekt med noen solstråler når man ikke hadde forventet det. Men til gjengjeld så blåste det noe helt ekstremt, så det var gansk kaldt selv med overtrekksbukse, lue og hansker.
Til tross for den kalde vinden hadde vi en nydelig tur i flere timer, hvor vi fisket, grillet og lekte oss. Det ble ingen fiskelykke denne gangen, men det er helt greit fordi vi hadde med oss masse grillmat. Jeg fikk en nydelig bursdagsgave fra Tone og Johnny, for dette er første gang vi har truffet hverandre siden bursdagen min.
Nå er hele gjengen utslitt etter tur, så resten av dagen skal vi bare slappe av. Jeg hadde egentlig store planer som omhandler organisering av garderoben, men tror det får vente til i morgen.
Målet for denne ukens handling var på å holde oss under 2000 kr, noe vi greide denne uken også. Tror vi endte opp på 1900 eller noe slikt. Jeg har funnet ut at den beste dagen å handle på er Tirsdager eller Onsdager. For da har butikken rukket å fått inn varene vi er på utkikk etter. Mandags morgen er ikke et godt tidspunkt å mathandle for hele uken, for da er det mye man ikke finner, det er i allefall min erfaring.
Jeg handlet inn til flere gode og varierte middager, men fikk ikke tatt bilde av alt. Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg la en pose med kjøtt (kylling, indrefilet og middagspølser) i en pose, fordi jeg skulle ned å legge det i fryseren. Men så glemte jeg hele greia, og kjøttet lå i over 8 timer før jeg endelig oppdaget at jeg enda ikke hadde fått lagt det i fryseren. Da var det desverre bare å kaste det meste som lå i posen, og det var veldig bortkastet. Det endte jo opp med at vi måtte kjøpe inn litt ekstra for å dekke de middagene vi mistet.
