Det er svært sjeldent jeg bruker hårspray, men jeg har en som alltid ligger i skapet. Å det å la den ligge i skapet, er kanskje ikke det lureste. Den burde nok heller stå i et skap – er iallefall min erfaring etter denne ekle opplevelsen. Etter å ha sminket meg og ordnet håret en morgen, skulle jeg for første gang på lenge bruke bittelitt hårspray i håret.
Men hårsprayen var tett i åpningen og det kom absoutt ingenting ut fra den. Jeg vente åpningen mot meg, for å prøve å ta av det som blokkerte åpningen, og da måtte jeg se hva som blokkerte den. Og før jeg visste ordet av det så ga flaska meg en diigier sprut hårspray midt i øyet, dette skjedde selv om jeg ikke presset på knappen. Dere aner virkelig ikke hvor vondt det gjorde.
Jeg måtte skylle øyet i vann, og deretter dryppe flere flasker med saltvann før jeg ringte legen. Etter noen raske google-søk så skjønte jeg fort det var nødvendig å kontakte lege for å høre hva jeg burde gjøre videre. Hårspray på øyet er virkelig ikke bra, og det var ikke lite jeg fikk innpå heller. Legen sa de trodde det skulle gå bra, men om jeg mistet synet på øyet eller opplevde hovenhet og enda mer rødhet, så måtte jeg kontakte legevakten. Heldigvis gikk det bra denne gangen, og rødheten forsvant etter en dag. Hårsprayen endte i søpla, og siden har jeg ikke hatt hårspray i hus.
I dag dro vi ute på en liten tur fordi solen skinte, og da må jeg bare komme meg ut å få litt frisk luft. Det gir så utrolig mye energi. Men i det sekundet vi kom oss ut på tur, så begynte det å snø som bare det. Det snødde både bortover og nedover, og nesten litt oppover, hahha det er ikke måte på. Vind og snø skaper kaos! Det er lite som tyder på vår enda, så vi må sikkert leve med snøen noen uker til. Da vi snudde og endelig kom oss hjem, ja da tittet solen frem igjen. Det er så typisk altså. Men om ikke annet, så ble det iallefall en bitteliten tur i snøstormen. På ettermiddagen kjørte vi en tur til Melhus, der søsteren min bor. Vi har ikke møttes en eneste gang siden samfunnet ble stengt ned, og nå var det jammen på tide. Innimellom må man bare treffe familie, selv om det er på god avstand. Vi møtes utendørs og fikk endelig snakket litt sammen. Det er ikke helt det samme å snakke på telefon, og innimellom er det godt å møtes face-to face! I tillegg var det utrolig trivelig å se tantebarna mine igjen, selv om jeg ikke kan klemme på dem.Nye sko fra @nellyshoes for anledningen. Jeg elsker hvite sko på våren/sommeren, og det var på tide å få et nytt par i garderoben. Det er litt risky å bruke dem nå som det er utrolig vått ute, men jeg tok kjangsen likevel! Elsker dem! De er utrolig gode å gå i.
For noen dager siden la jeg meg i 23-tiden. Jeg legger meg som regel rundt den tiden, og sovner alltid veldig fort når hodet treffer puten. Klokken 01.00 ble jeg vekket av samboeren min som kunne fortelle at strømmen hadde gått, og han lurte på hvor alle talglysene var. Bare å høre at strømmen hadde gått gjorde meg stressa, men mest fordi telefonen var tom for strøm. Å ikke ha mulighet til å lade den gjør meg urolig, og da våknet jeg selvfølgelig. Det stormet som bare det utenfor, og det hadde kommet masse snø!
Dagen etter var det fortsatt storm. Men innimellom snøstormen, dukket sola opp på himmelen. Det varte ikke lengre enn noen 10-minutter om gangen, men når solen skinte var det fantastisk. Lillesøster hadde lyst å gå på skitur da solen skinte, men vi følte det var litt lite fristende fordi solen kunne forsvinne når som helst og bli erstattet med snøstorm.
Men likevel så bestemte vi oss for å legge ut på tur, og det er jeg utrolig glad for at vi gjorde. Vi hadde sol nesten hele veien, og når det snødde litt, så slapp vi heldigvis unna stormen. Vi hadde en nydelig tur.. Helt til jeg skulle ned en bitteliten bakke (ja faktisk den miste bakken på hele turen) og jeg presterte å tryne på slutten av bakken fordi jeg krysset skiene. Er det mulig? Jeg lå der med beina rett i været og trynet i snøen, heregud, det var så ille at jeg fikk latterkrampe. SÅ der lå jeg da, med beina i været, kald i ansiktet med latterkrampe. Og min kjære samboer som går så fort på ski, og allerede var langt forbi neste sving, fikk ikke med seg noe som helst. Det tok litt tid før jeg fikk kavet meg opp av snøen for å si det sånn.
Her om dagen hadde vi faktisk en grei temperatur i Trondheim, og snøen var på vei til å forsvinne helt. På sånne dager elsker jeg å være ute, for det gir meg så mye vårfølelse. For anledningen inviterte jeg med barna på grilltur i skogen. Samboeren min var nemlig på treningstur, så han kunne ikke være med denne gangen.
Plutselig kommer det fra Lillesøster .”Greier du å grille uten pappa da?”
Jeg kan ikke akurat skryte på meg å være grillmesteren i huset, og når vi er på grillturer er det svært lite jeg bidrar med når det kommer til matlaging. Men så klart jeg KAN! Når jeg må, så kan jeg!
Jeg greide til slutt å overbevise barna om at mamma kan, selv uten pappa til stedet. Og at det ikke ikke skulle være noe problem å stelle istand noen grillpølser. Derfor la vi ut på tur, med pølser og engangsgrill i sekken. Vi kom frem til en nydelig plass midt inne i skogen, med et fantastisk grill-område.
Så ble grillen pakket frem, og fyrt opp! Og her gjorde jeg den største feilen! Men det oppdaget jeg ikke før grillen var klar for pølsene, og det kom så utrolig mye røyk! Jeg hadde nemlig glemt å ta bort pakkeska UNDER grillen. Er det mulig? Det er jo faktisk ganske så flaut! Selv om pappesken ble gjennombrent, så gikk det heldigvis bra. VI hadde jo plassert den på et grillområde så det var heldigvis ingen fare, men likevel da! Flaut!
Men til tross for denne feilen så ble det både pølser og god stemning, og vi hadde en veldig trivelig tur.
sjekke stilen, hahahFinn en feil:Trivelig grillplassTrehytta
Jeg våknet klokken 09.00 i dag. Det er litt deilig å sove lenge innimellom, og det beste av alt er å ikke ha på alarm men å sove helt til man våkner av å vøre uthvilt.
Det jeg spiste til frokost var en iskaffe cappuchino. Det kommer en bedre frokost etterhvert, men jeg må bare ha “kaffen” min når jeg står opp.
Mitt humør når jeg våknet var både og. Jeg hadde vondt i hele kroppen på grunn av løping med barnevogn 5 ganger denne uken. Det kjennes i armene for å si det mildt! Det er innimellom ganske så tungt å pushe vognen foran seg opp bakker og gjennom snøen.
Hva har jeg gjort hittil i dag? Har ikke rukket å gjøre så mye annen enn å sminke meg, og shine leiligheten. I natt campet vi på stuen foran TVn, og da er det mye som skal ryddes. Madrassen må tilbake på soverommet blandt annet.
Det siste jeg brukte penger på var mat. I disse coronatider handler vi kun en gang i uken, men vi handler mer enn vi gjør til vanlig. Det er alltid mye som er kjekt å ha, og vi bruker for mye penger på mat. Planen fremover er å bruke opp det vi har, for både skap og fryser er fylt til randen.
Hva er planene for resten av dagen? Jeg skal iallefall ikke trene, det er jeg sikker på. Jeg kjenner kroppen behøver en dag pause nå, selv om ingenting føles bedre enn å starte dagen med trening. Det blir sikkert en luftetur ute, og om jeg orker skal jeg rydde boden.
Til middag i dag skal vi ha laks. Jeg er faktisk veldig glad i fisk, så det kan jeg spise når som helst, tilogmed på en lørdagskveld.
Hvilken podcast har jeg hørt på? I dag startet jeg dagen med å høre på Foodies med Emilie. Synes hun har en så behagelig stemme, og et positivt vesen, så det er en bra start på dagen.
I går var det skikkelig snøkaos i Trøndelag. Det snødde masse, spesielt da vi var på skitur! Jeg minnes tilbake på påsken i fjor, da vi var på hyttetur i Olden. Det var helt bart, og solen skinte. Vi hadde på tskjorte og koset oss i solveggen. Påsken i år er ikke helt slik, men litt snø kan være utrolig koselig når man er ute på skitur.
Det snødde rett ned for det var ingen vind, og det var store deilige snøflak som dalte ned. Det var skikkelig julesteming faktisk. Litt vell sent på vinteren å få julestemning, men det var utrolig fint. Men med all den snøen, ble vi søkkvåte hele gjengen, det rant vann i hele ansiktet og vi kunne ikke stopp for pause engang, for da ble vi iskald. Der og da kunne jeg virkelig angre meg for at jeg hadde på sminke, for den endte opp inni øya fordi der rant så mye vann overalt.
Vi gikk cirka 3 kilometer på ski, og det var utrolig trivelig å endelig få litt tid med familien igjen. Det har det ikke vært så mye av i det siste. Vi var selvfølgelig flinke til å holde avstand, og så lenge man er ute på tur så er det vel helt i orden vil jeg tro.
Det er ingen tvil om at trening gjør kroppen godt, og at den daglige joggeturen får meg i veldig godt humør. Men noen gangen føles Dørstokkmila som et maratonløp. Spesielt på de dagene det snør og blåser om hverandre. En slik dag hadde vi i går: Det var kommet noe nysnø, det blåste og snødde. Det var kaldt ute, og det fristet lite å ta med barnevogna å legge ut på løpetur.
Heldigvis vet jeg hvor godt en løpetur gjør for kropp og sjel, og det er alltid verd å ta turen. Derfor presset jeg meg selv ut døra, og la på sprang med barnevogna foran, i nysnøen. Trenger vell ikke forklare hvor tungt det var, for det sier seg kanskje selv? Beina føltes som to tunge blyklumper og det var ganske utfordrende å løpe min faste rute med både oppoverbakker og mye motstand. Det er lenge siden kroppen har verket så mye under trening før, men så vet jeg at jeg har så utrolig godt av det. Det er deilig å kjenne at kroppen jobber.
Og som jeg visste, da jeg kom hjem så føltes det helt magisk. Jeg gjennomførte! Selv om tempoet var treigere enn vanlig, så fikk jeg i det minste gjennomført økten. Resten av kvelden benyttet jeg til å rydde i klesgarderoben. Jeg har alt for mye klær, og har i tillegg pakket bort flere 100 klesplagg som ikke er akuell for denne sesongen. Nå har jeg endelig fått gått gjennom alt, og har en diiiger sekk jeg skal gi bort. Det føles godt med vår-rengjøring nå før våren er her for fullt.
Jeg er en av de som blir påvirket av været, selv om jeg egentlig skulle ønske jeg ikke var det. Jeg får så mye energi av sollys og varme at det er helt vilt. Egentlig burde jeg ha bodd i varmere strøk, hahha, for jeg blir så utrolig glad når solen skinner. Det er så lett å ta fatt på en joggetur, og i tillegg er jeg ute så mange timer jeg bare kan.
Slik som i går, solen skinte og vi hadde hele 12 varmegrader. Jeg gikk to turer, og satte i solveggen i hele tre timer. Med en helt fantastisk påskesteming som kjentes i hele kroppen. Det er så herlig, og jeg får bare ikke sagt det nok hvor mye jeg elsker våren.
I går ventet jeg i spenning til klokken 16 for å høre hva Erna hadde å fortelle angående videre tiltak. Spesielt nysgjerrig var jeg på tiltakene rundt skole og barnehage, og hva som nå skjer videre etter påske.
Men for å være helt ærlig, jeg sitter igjen med flere spørsmål nå enn hva jeg hadde før pressekonferansen. Det er tusen spørsmål som ikke er besvart, og i noen sekunder skulle jeg inderlig ønske at jeg var journalist, slik at jeg fikk stille statsrådene noen kritiske spørsmål. For jeg synes det stilles alt for lite kritiske spørsmål av media som er tilstede og faktisk har mulighet til å stille disse spørsmålene.
At Erna sier de setter helse først, er jo bare tull. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette handler om økonomi. Den ENESTE grunnen for at de lar 1.-4 klasse og småbarn gå tilbake på skole og i barnehage, er fordi disser barna ikke kan passe på seg selv, og være hjemme alene. Send disse barna på skole og i barnehage for å få foreldrene i jobb, så er samfunnet i gang igjen. Money talks.
Det gjør meg egentlig kvalm å tenke på. Hvordan skal de greie å holde små barn med 2 meters avstand? Hvilke tiltak gjør det mulig? Små barn forstår ikke konsekvensene av å være for nære, eller å ta hendene til ansiktet. De trenger innimellom trøst, en klem eller nærhet. De leker med andre barn i nær kontakt – de leker ikke alltid på 2-3 meters avstand. De minste barna greier ikke å leve opp til 2meters regelen, og reglene rundt hygiene. Og de ansatte greier ikke å sørge for at 30 barn ikke er nærmere enn 2 meter fra hverandre, det er umulig.
Større barn derimot, de forstår, de skjønner de må vaske henda, holde avstand, ikke nyse og alt det dær. Men å sende dem på skolen, påvirker ikke økonomien i så stor grad som det er å sende de mindre barna avgårde.
Skulle gjerne likt å høre litt mer om tiltakene de skal innføre for at det skal være 100% trygt på skole og i barnehage. Det fikk vi jo ikke høre noe som helst om, for det er sikkert ikke klart enda. Men at de åpner, det har de klart, uten å ha en klar plan for hvordan dette skal fungere i praksis.
Det gjør meg kvalm at voksne som kan, skal sitte med hjemmekontor, mens barna skal sendes på skole og barnehagen som om ingenting har skjedd. Voksne greie å holde avstand de, og de greier å følge rådene. Men den gjør ikke barna. Forstå logikken de som kan.
Det føles så bortkastet at jeg har holdt meg unna ALT av venner og familie de siste ukene, når smitten nå kan komme når som helst fra hvor som helst. Det gjør at jeg nesten har lyst å leve som normalt igjen å treffe alle i familien for å ta igjen for tapt tid. For er det trygt nok å sende barna i skole og barnehagen, så er det betre trygt nok å møte familien også.
I disse gale coronatider blir jeg ganske fasinert av å lese kommentarfelt på VG og kommentarer som skrives på facebook, det er tydelig at mange har sterke meninger om dette temaet. Her har jeg samlet et lite knippe av kommentarene jeg har lest de siste dagene:
“Stakkars småbarnsforeldre og barn som skal være prøvekaniner for videresmitte av coronaviruset”
“Hvordan skal ungene greie å holde avstand? Mens idrett som fotball ikke får starte enda”
“Norge blir som Sverige”
“Og de som virkelig vil kunne holde avstand, de kan ikke starte før noen uker senere. Lærerne trenger mer tid for å forberede seg for denne gruppen. Hvordan skal barn i barnehage og trinn 1.-4. klare smittevernsregler, og ikke være nærmere enn 2 meter osv. Ringer man hjem til foreldrene så de kan komme å trøste når noen gråter, eller skifte hvis det er noe i bleia?”
“Erna har fått sjokk av alle milliardpakkene og kjører barneforeldre og lærere frem på barrikadene. Dette kan bli stygt”
“Kan noen fortelle meg hvordan smittevernstiltakene skal bli i en småbarnsavdeling i en barnehage? Snørret renner, kos skal dem ha i et kjør. Trøst og trygghet. Forklar småbarn smittevernsreglene da, kommer aldri til å gå bra!”
“Da var dugnaden over. Nå åpnes det for Italienske, og Svenske tilstander. Det va jo liten vits med alle disse tiltakene når de største smittebombene slippes først løs på samfunnet.“
“Jeg har et barn i barnehage ig samboer som jobber i annen barnehage. Men jeg får vel bare fortelle mi sønn på 2 år at han skal holde 2 meters avstand fra lekekameratene sine. Min samboer får nok utlevert en smittefrakk ved bleieskift går jeg ut i fra. Nei, det blir nok coronasykdom på meg ser det ut som”
“Nå skal jeg sende ungene mine på skolen for at vi skal finne ut med sikkerhet om i hvilken grad unger har betydning for smittespredning eller ikke. Det er ikke aktuelt. Jeg som forelder plikter å sørge for at ungene mine har det trygt”
Det jeg skulle likt å vist er om de er forberedt på at enda fler kommer til å bli smittet fremover, flere kommer til å ha behov for sykehusinnleggelse og flere kommer til å ha behov for respirator. Når de åpner samfunnet først for de barna som følger smittevernsreglene minst regner jeg med de er forberedt på at smitten kommer til å spre seg fortere. Har de ordnet med flere respiratorer (sett bort fra de 1000 Erne bestilte som ikke fungerer) Har de ordnet mer plass på sykehusene? Har de flere sykepleiere og leger til å ta vare på de syke?
Nå er det bare å “buckle up” og se hva som skjer! Det ser ut som det er taktikken fremover! Krysse fingrene og håpe på det beste.
For mange herrens år siden, den tiden da vi bodde i Florida, var jeg hektet på Gossip Girl. Det var jo en superpopulær serie på den tiden. (Hahah nå høres jeg gammelt ut) Men det er jo en ganske bra serie da – den dag i dag også. Jeg har sikkert sett hele serien 3-4 ganger allerede, og min favoritt var karakteren Blaire! Da var det ekstra morsomt at jeg fikk flere kommentarer at jeg har flere trekk som er lik Leighton Meester.
